Kjoleklipping og mimretid

  •   

Shit pomfritt, i dag har bruden og jeg vært hos Mormor og fått hjelp til å klippe av noen centimeter på forloverkjolen min! Mormor er dreven i gamet, hun har eget syrom, for å si det sånn. Så nå får det briste eller bære – vi tok sjansen og droppet å sy en søm langs kanten. Heldigvis ser det veldig bra ut!

Denne uka blir såklart litt kaotisk, for både Peter og jeg suser rundt i hver vår forlover-boble. Hodene våre er helt på bærtur, og i går hadde vi en samtale gående i nesten fem minutter før vi fant ut at vi snakket om to forskjellige ting. Jeg tror faktisk ikke brudeparet selv er like stressa som oss akkurat nå 😉

Men i dag snakket lillesøster og jeg om hvem som skal servere i bryllupet, og en av dem er venninnen til mamma som bodde ved siden av oss da vi vokste opp. Og da måtte vi som alltid humre litt over den gamle historien som går igjen i vår familie, og som indirekte handler om henne.

Jeg syns rett og slett det er på tide å fortelle den hitsorien på nytt, så til glede for nye lesere og et gjensyn for gamle; her kommer historien om da ørene til mutter’n hørte bittelitt feil 😉

Vi skal mange år tilbake i tid, til før søsteren min og jeg hadde flyttet hjemmefra. Det var en helt vanlig aprilkveld hjemme hos mine foreldre, mamma stod midt på stuegulvet og hang opp en klesvask, mens pappa og jeg satt fordypet i hver vår avis. TV’n stod på i bakgrunnen og lillesøsteren min satt henslengt i en stol med et blad i fanget.

Tidligere på kvelden hadde mamma vært ute og gått tur sammen med sin gode nabo-venninne som nettopp hadde vært gjennom en rimelig tøff skilsmisse.

– “Hvordan stod det til med naboen?”, spør pappa fra nedi avisa.

– “Nei du vet”, sukker mamma, “hun har vel hatt det bedre.

– “Huff”, sier pappa, “hadde det skjedd noe spesielt nå, eller?

– “Neida, det var ikke noe nytt. Men hun sover dårlig om natta. Og sånt forplanter seg ofte, vet du.

Det blir stille en stund. Aviser leses videre mens våte klær finner sin plass på tørkestativet.

Tja”, mumler fattern etter en stund, “hun savner kanskje å ha følge?

Mamma mumler et svar jeg ikke klarer å tyde, så jeg ser bort på pappa som ser tilbake på meg – og siden han også ligner et spørsmålstegn, konkluderer jeg kjapt med at han heller ikke fikk med seg hva som ble sagt.

Vi tenker ikke mer over det og leser videre, men hører i bakgrunnen hvordan muttern intensiverer opphengingen av klær. Det ristes iherdig i bukser og gensere, det strekkes og ristes enda litt til. Det høres ut som om mamma er opprørt, og da jeg ser opp på henne, oppdager jeg at hun er sprutrød i fjeset. Munnen er snurpet igjen, noe som er svært uvanlig til henne å være.

Jeg dulter borti fattern, og peker i retning mamma.

– “Eh, pappa..“, mumler jeg,Jeg tror kanskje du sa noe feil..?

Han sperrer opp øynene da han oppdager hvor stressa kona hans er, før han spør forsiktig:

– “Altså.. Sa jeg noe galt i sta, eller?

Muttern slenger fra seg en våt sokk.

– “Herregud ja! Du kan da ikke spørre om sånt? Jentene sitter her og.. Ja.. Nei! Det går vel an å bruke huet littegranne!


Og pappa bare..
 

Nå har også lillesøster klappet igjen boka si, og følger interessert med på samtalen. Ingen av oss forstår mammas voldsomme reaksjon, dette er veldig ulikt henne. Men at hun er opprørt – det er det ingen tvil om.

– “Men i alle dager”, utbryter pappa, “var dét så ille, da? Jeg spurte bare om hun savnet å ha følge?

Tre par øyne er nå rettet mot muttern, som står der bak det overfylte tørkestativet. Hun kikker forvirret opp i taket et par sekunder, før det kommer spakt:

– “Følge..?

Pappa nikker forsiktig, mens vi andre holder pusten. Så spruter mamma ut i latter. Og da mener jeg krampelatter.. Hun ler så hun nesten må ned i knestående, og vi andre forstår fortsatt ingen verdens ting.

Etter noe som virker som en evighet med hiksting, får hun endelig pusten tilbake. Midt i alt kaoset må hun ha glemt at de to døtrene hennes fortsatt befinner seg i stua, for hun kikker på mannen sin mens hun tørker tårer og fniser:

– “Ja altså.. Jeg syns du sa.. Jeg trodde.. Jeg trodde du spurte om hun savnet å få kølle

 

/  God onsdag, da.. 😉

    1. Hvis du vil være sikker på at kjolen ikke revner og du vil unngå å sy, så anbefaler jeg spraylim. Vreng kjolen også sprayer du bare over kanten 🙂

    2. Jeg ler fortsatt så tårene spruter av denne historien.. leste den sikkert 5 ganger sist, og jeg klarte ikke å slutte og le! Altså😂😂
      #savnerkølle

    3. Mitt hjerte har blitt ødelagt de siste to årene, og det var som om jeg aldri skulle finne det som kalles kjærlighet igjen. Jeg gråt og gråt for dager og netter de siste to årene på jakt etter hjelp om hvordan jeg kunne komme tilbake mannen min, men kunne ikke få hjelp rundt, før jeg søkte etter hjelp på internett der jeg fant Dr Goko blitt rost og forherliget av så mange borgere globalt for hans gode gjerninger. Jeg kontaktet ham for hjelp og han forsikret meg og fortalte meg at mine dager med sorg er over, tvilte jeg ham først fordi jeg ikke kunne bære smerten lenger. Han fortalte meg og garanterte meg også at mannen min vil komme tilbake til meg innen 48 timer etter at han er ferdig med forberedelsen av å hjelpe meg og jeg gjemte seg til hans ord og fulgte hans instruksjoner og stoler på ham og ser at mannen min er tilbake til meg og er glad igjen med en nydelig, omsorgsfull ektemann velsignet med to fantastiske barn, derfor vil jeg ikke slutte å fortelle om hans gode arbeid. du kan kontakte ham for noen form for hjelp på hans e-post: [email protected] kan gi legge til ham på whatsapp og viber chat +2348056398964

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg