“Vi skal ikke bare gå for en til, da?”

  •   

Denne helgen hadde jeg grugledet meg til i veldig lang tid. Jeg gledet meg fordi jeg skulle to fulle dager på kurs, og jeg gruet meg fordi Peter skulle være hjemme alene med barna fra morgen til kveld hele helgen.

Misforstå ei, jeg var ikke i tvil om at det kom til å gå bra mens jeg var borte, men jeg er jo en hønemor som trives aller best hjemme sammen med de to små. Dessuten har jeg merket at Peter har vært litt smånervøs denne uka, og da den ene etter den andre begynte å nyse og klage over vond hals på fredag, gjorde jo ikke det hønemors sak noe bedre.

Men selv om Peter shusjet meg ut døren lørdag morgen mens han overbeviste meg om at det kom til å bli en strålende dag for alle, sjekket jeg likevel mobilen spent i de første to pausene på kurset. Men på mobilen var det stille, så til slutt ble jeg faktisk nødt til å be om et livstegn hjemmefra.

Og da disse bildene tikket inn, skjønte jeg jo at de hadde andre ting å tenke på enn å sende meldinger til muttern!


Åpen dag på Brannstasjonen – hei hallo!
 


Score!
 

Også sånn som de hadde kost seg! Timene hadde flydd avsted, de hadde vært på Brannstasjonen, på Bowling, tatt lørdagshandelen, gått turer, spist nistepakker og laget middag. Stemningen hadde vært på topp hele helgen – og ingen hadde spurt etter Mamma!

Og da jeg kom hjem i kveld, spent på hvordan det egentlig hadde gått og klar for å få hele helgen oppsummert i plusser og minuser fra Peter, ble jeg ganske sjokkert da han så på meg i fullt alvor og sa:

– “Vi skal ikke bare gå for en til, da?”

… Men den pipa tipper jeg får en annen lyd når jeg minner ham på at vi har en liten jobb foran oss før vi kan legge oss i kveld.. For det ser ut som en krigssti i hele 1. etasje – og selv om jeg har hatt mammafri hele helgen, så har jeg definitivt ikke tenkt til å rydde alene 😉


❤ ❤ ❤
 

/ To er to, mens tre er mange

    1. Tre er også bare tre. Ikke mange. 4 er mange Men man har jo en liten flokk med 3.
      (Konklusjonen er at en mer enn man har selv er mange)

    2. Ja hvorfor ikke bare få en til 🙂 ja hvorfor ikke 😀
      personlig sitter jeg nå her å har to mnd igjen av graviditeten å venter på barn nr tre 🙂
      fra før har vi to jenter en på 11 og en på 8år så å få en til nå føles litt som første gang, men gleder oss masse.
      må jo flire litt å for nå har samboeren min snakket om en til.

    3. Jepp, han gruet seg litt pga at barna begynte å bli forkjølet. Men som jeg sa til han i bilen på vei til pokeren “jeg hadde jentene en hel uke da de var på samme alder og det gikk veldig fint”. Kanskje det som beroliget vites ikke, men han ble ikke bedre pokerspiller av den grunn 😛

    4. 2 barn er barnefri, det samme med 3… 😂😂😂 Hilsen hun som har 6 stk og venter nr 7… (ingen tvillinger heller)

    5. Om jeg kunne fått flere så hadde jeg ikke nølt! Og kjempefint at de koste seg, da! Da kan jo du ta en venninnetur med god samvittighet!

    6. 1 er som ingen, 2 er som ti og 3 er fullt kaos 😝 Neida, men det er litt mere kaotisk med tre. Man er jo bare to voksne så er vanskeligere med tre sånn sett. Men så er det trippelt med kjærlighet, trippel glede, trrippel latter osv 😄

    7. Jeg er enig i den nederste setningen din 2 er 2 og 3 er mangen 😉 ha ein fin kveld <3

    8. Vi var i tvil da overgangen til 2 var tøff. Nå er 3. mann er 6 mnd (de eldste var ca 4 og 6 når han ble født)og jeg har aldri kost meg så mye med baby før. Med nummer en er alt stress og skummelt, med nummer to blir det “travelt” da det blir ett barn pr. voksen, med nummer 3. blir det bare mer kos (for oss i hvert fall). De to eldste koser og underholder minstemann og har funnet mer sammen. En har så mye erfaring at det skal mye til for at ting føles stress.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg