Denne dagen har jeg ventet på. For i dag er det endelig oss igjen ツ
For en stund siden fikk jeg spørsmål om hvordan det føles å ha faste blogglesere. Om dette er noe Peter og jeg tenker over til vanlig, at det er en gjeng med ukjente mennesker som ler og gråter med oss i hverdagen.
Og selv om det ikke er så lett å forstå at dere er en gjeng som følger oss i tykt og tynt, så føles det helt ærlig som vi har vår lille greie her inne. At vi er som en stor vennegjeng på kafé. Jeg kjenner dere litt, dere kjenner meg litt. Vi drikker kaffe, koser oss og prater en stund, også møtes vi igjen i morgen.
Dette flyter av seg selv i hverdagen, men innimellom ristes jeg ut av hverdagsbobla. Det er de gangene et av blogginnleggene går viralt, og lesertallene mine fyker i lufta. For da skjer det noe. Da kommer plutselig ting helt ut av kontroll.
Som innlegget der jeg parodierte bloggdronningen for noen uker siden. Jeg hadde regnet med at det kom til å skape reaksjoner – men som alltid når jeg skriver et innlegg, postet jeg også dét innlegget i den tro at det kom til å treffe som et vanlig blogginnlegg. Jeg skrev til dere, dere som vet hvem jeg er. Dere som kjenner internhumoren. Det føltes litt som å fortelle en morsomhet til gode venner.
Jeg hadde jo ikke sett for meg at 80.000 ekstra skulle stikke innom den kvelden. Og like mange dagen etter. Og dagen etter der igjen. Det er gøy med trafikk altså, men så var det dette med oppstyr, da.
Jeg har det nemlig med å glemme at jeg ikke liker oppmerksomhet, en liten detalj som jo er ganske spinnvill med tanke på at jeg lever av å drive en blogg. En blogg om meg selv, mitt liv og mine betraktninger på verden og livet. Men så tar jeg ikke telefonen når avisa ringer 😉
Misforstå meg rett, det er selvfølgelig fantastisk å få respons – men hver gang ting går viralt innser jeg at jeg liker den lille gjengen vår best.
For det å ha dere faste lesere innom hver dag, er som å ha en koselig liten innflytningsfest der musikken dempes før midnatt, der alle vet å oppføre seg, og kanskje til og med rydder litt før de drar.
Men når et innlegg går viralt, er det som om den koselige lille innflytningsfesten blir rasert av ukjente mennesker som sparker inn døra, tømmer barskapet til faren din og stjeler alle smykkene til moren din, før de forlater stedet i fullstendig kaos. Og etter noe sånt, tar det alltid litt tid før ting normaliserer seg igjen.
Men nå er altså hverdagen tilbake, og det føles helt topp. Det handler altså ikke om at jeg ikke tåler kritikk, jeg innser bare hver gang lesertallene skyter i været at det ikke er noe mål for meg å bli størst.
For si hva du vil om lesertall og likes og klikk og kommentarer, jeg trives i alle fall best sammen med kjentfolk. Og nå er det endelig oss igjen 🙂
/ God onsdag! 🙂
Ja og OSS blir du aldri kvitt 😁
Hahaha! Innflytningsfesten som aldri tar slutt, det er det noe fint over 😉
Godt å lese at alt er tilbake til normalen 😀
Gleder meg til å lese om tredjemann når h*n snart flytter inn i magehulen 😀
Du får bare bruke oss og støtte deg på oss når orkanen blåser! Veldig gøy å få være med på fest hos deg!
Har du lest noe mellom linjene som jeg ikke har fått med meg..? 😉
Det var fine ord! Tusen takk – det skal jeg huske hvis det blåser opp igjen 😉
Hei på deg! 🙂 Jeg er en helt ny leser som storkoser meg med skribelir’ene dine. Tusen takk! 🙂
“Den harde kjerne” Det er det beste og så kommer det noen gjester innimellom 🌸
Nå er det jo strengt talt du som sparker inn døra med slike innlegg (som vi faste lesere ikke liker);p Tror vi alle synes det er greit at ting går ordentlig for seg igjen:)
❤️ Liker å være en del av din lille “kafé-gjeng”. Blir litt sånn småpatriotisk, i alle fall da det stod på som verst i kommentarfeltet.
Digger deg da, og alle dine store og små betraktninger på livet🙂
Problemet er jo at det er umulig å forutse hvilke innlegg som sparker inn dører 🙂 Når det er sagt, fikk jo det siste sparket nesten 6000 likes, og det er sånn ca 5900 flere enn jeg pleier å få. Det hadde jeg ikke forutsett, for å si det sånn 😉 Så at ikke alle likte det, er såklart helt greit.
Det er jo noe av det triveligste da, når vi ser at det ikke bare er trolla som gjentar seg i kommentarfeltet! Så tusen takk for det 😉
Jeg har unger på din alder likevel liker jeg å lese dine humoristiske betraktninger.
Jeg har noen ganger tenkt på hvorfor jeg fortsetter med mine små tekster, og nå forklarte du det så godt. Det er omtrent det jeg ville snakket om med ei venninne på kafe. Min leserkrets er veldig liten, men jeg synes det er hyggelig likevel.
Digger å være en fast kafégjest hos deg – og humoren din!
Ha-ha, god sammenligning det der med innflytningsfest 🙂 Jeg er fast leser av bloggen din, og må si jeg koser meg veldig med innleggene dine. De er et kjærkomment pusterom i en til tider hektisk hverdag. Takk for at du er her.
Det er du og oss vettu ❤️
Er det mange som kommert bort til deg (dere) på gata? Som snakker til deg som en kjær venninne? Eller står de fleste på avstand og peker? For vi som er innom deg “på kaffebesøk” hver dag, kjenner jo deg igjen…. men det er gjerne ikke så enkelt for deg å kjenne oss igjen 😜
Du er Super:-)
Innleggene dine er hjertegode…og ingenting er som intern humor, og litt ” stammespråk”;-)
Leser ikke bloggen din helt fast, dvs er ikke innom hver dag. Men når jeg er innom (ca 1 gang i uka i allefall) så leser jeg alle innleggene du har skrevet siden sist 🙂 Samme gjelder Pappahjerte. Veldig koselig. Og jeg lo meg skakk av parodien!
Er på deres alder, og har ett barn, men hun er bare en liten baby enda. Så leser historiene deres med “skrekk” og glede for hva vi kan vente oss de neste årene hehe. Og merker meg gode tips som feks tacoklyper 😉
Den neste kafeen!
Den beste ja!
For en herlig sammenligning:D Og jeg fryyyder meg over at jeg er med på den innflytningsfesten;D
Herregud. Har du lest at Petter drar opp strikkdebatten igjen?
Liker å være med på den hyggelige versjonen av innflytningsfesten! For en koselig, og passende, sammenligning. Kanskje derfor vi liker deg så godt, fordi du er en vi kjenner oss igjen i:) Og skjønner godt at det er vanskelig å vite når den døra sparkes inn. Dt betyr jo egentlig at du treffer spikern på hodet sånn skikkelig noen ganger, det er vell egentlig et kompliment, selv om det sikkert oppleves som et ganske inntrengende og slitsomt et. Jeg setter forresten på oppvaskmaskina før jeg drar hjemover 😉
Hilsen trofast “anonym” <3
Pleier aldri å kommentere på blogginnlegg, men nå klarer jeg ikke å la være. For en utrolig bra sammenligning! 😂
Ååå, så utrolig koselig tanke og fine metaforer! Men det føles litt rart, for jeg har vært her som fast leser på både din og på din utkåredes bloggg siden oppstarten, men jeg har aldri sagt hei…så ehh…hei! 😀
Takk for alle innlegg som lurer frem smilet, de som gir brølende latterkuler, og de som virkelig får en til å tenke! Keep up the good work! (sorry, vet du ikke er så glad i engelsk)
Nettklem fra G.I Jane
For en kul sammenligning! Jeg er innom her hver dag, men legger ikke ofte igjen en kommentar, men det skal jeg jaggu gjøre oftere fremover 🙂 Liker å være en del av den “lille” gjengen som tar en kaffe sammen!
Her inne er det så koselig, og fritt frem for selv-ironi og morsomheter 😀 Digger det!
Jeg er vel en av de ukjente som kom innom, men jeg sparket ingen dører, hadde med egen vin og ryddet opp før jeg dro. Dagen etter satte jeg meg på nabobordet på kafeen for å høre hva gjengen din snakker om, og der har jeg sittet siden. Strålende blogg, både av deg og din mann. Tenk at jeg ikke har oppdaget dere før!!
Forresten, hva skjedde med de russiske leserne som du blogget om en stund tilbake? Er de også en del av kafé-gjengen vår? 🙂
De henger med, men de insisterer på å sitte ved et eget bord med egen tolk, så de kommer jo aldri til å lære seg norsk 😉 Men her er alle velkommen! Hehe 😉
Jeg skjønner så godt hva du mener, selv om jeg ikke har en stor og kjent blogg. Det er noe trygt og godt med det kjente og nære som man har kontroll over.
Beste hilsen Ingrid på http://www.ingridtunheim.no
Jeg har lest bloggen lenge, men er forferdelig dårlig på å kommentere.. Første gangen jeg kommenterer en blogg faktisk :p
Men både du og mannen din er genial! Må innom en tur hver kveld før hodet lander på puta. Som 2 barnsmor med unger i samme alder, kjenner jeg meg så veldig igjen 🙂 får liksom ikke samme følelsen når jeg havner innom en blogg der alt er a4, huset ser ut som en bohus katalog 24/7 og ungene er konstant eksemplarisk.. Da har jeg litt følelsen av at jeg har sviktet som mor, mannen min er en dust, og ungene noen uoppdragne, bortskjemte bajaser (det stemmer egentlig det siste da, men de er også verdens beste pøbler). Når jeg er ferdig lest på deres blogger, så er liksom alt greit.. Gir dere en stor high five, jeg liker dere jeg 🙂
Dette var en skikkelig fin kommentar å gå inn ihelgen med! Tusen takk for fine ord – håper dere får en god helg! 🙂
Så koselig innlegg! Digger å være en av crewet ditt 😉. Har fulgt deg siden du skrev gjesteinnlegg på bloggen til Peter, og har vært trofast leser siden 😊. Har en gutt på 3 år og en mann som aldri pakker ut av kofferten sin (!!), så jeg kjenner meg igjen i mye du skriver 🤣