Glad-trist

I kveld hadde jeg egentlig bestemt at jeg skulle ligge under teppet på sofaen og se på et eller annet teit på TV. Med fyr i peisen, varm te i koppen og Teo snorkende ved min side.

Men så bestemte jeg meg for å komme meg tilbake på bloggen istedet. Så her ligger jeg, TV’n er byttet ut med Mac’en i fanget – men det er fyr i peisen, varm te i koppen og Teo snorker ved min side.

Grunnen til at jeg hadde tenkt til å krype langt under teppet i kveld, er fordi begravelsen til Este fant sted i dag. Det er fortsatt helt utenkelig at bestefaren min er borte for godt, men jeg må bare fortelle at dagen i dag ble så innmari fin!

Jeg har grått, jeg har hikset, jeg har snufset, jeg har blitt rørt til tårer av en fullsatt kirke, jeg har ledd høyt av gode historier om Este, jeg har kjent på hvor utrolig takknemlig jeg er for å ha en så fin familie.

Jeg er helt sikker på at begravelsen ble akkurat slik Este hadde ønsket. Applaus etter sangene. Høylytt latter da presten fortalte om den gangen Este var på sykkeltur i Danmark da han var 15 år, og bestemte seg for å sende et postkort hjem til sin mor.

Han fant ut at han ville oppsummere alt enkelt og greit, så han skrev:

“Hei på deg.
Har du det bra?
Jeg har det bare bra.
Hadet bra.”

Det er selvfølgelig tøffe dager nå, men vi har også vært flinke til å bruke de siste dagene godt. Jeg har vært masse hos Mormor sammen med Mamma og tante, og vi har snakket og snakket og snakket og grått og ledd. Og det har vært utrolig viktig for meg. Vi prater oss gjennom sorgen, og jeg er helt sikker på at det vil gjøre veldig godt for oss alle på sikt.

Hver kveld ringer jeg Mormor for å snakke om hvordan dagen har vært. For en prøvelse i livet, å miste kjæresten sin som har vært der i 60 år… Da er det fint å snakke litt før man legger seg om kvelden ❤️

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ God kveld – nå skal jeg ringe Mormor

19 kommentarer
    1. Hjertet mitt knuste nå💔 Du er så flink til å sette ord på dette. Stor varm klem til dere alle❤️

    2. Husker enda da min bestefar døde , jeg var bare ti år. Jeg hadde så vondt av bestemoren min at jeg de første månedene sov hos ho hver helg så ho ikke skulle være så alene❤️ Telefonen fra deg til din mormor om kvelden er nok en veldig fin avslutning på dagen, fortsett med det, god klem fra meg😘

    3. Jeg føler med dere. Jeg mistet min far og min morfar med bare et års mellomrom. Det gjør fortsatt vondt!
      Mitt råd er å snakke masse om han, og ta vare på de gode minnene.

    4. Så fint skrevet. Det minner meg om da min svigerbestemor mistet sin mann. De som hver kveld før de sovnet sa “unnskyld om jeg har sagt eller gjort noe som har gjort deg lei deg i dag”. Hun var helt knust da han døde, men sa “større en sorga er kjærligheta”. Fy fader så heldige de er som har elsket hverandre så lenge!

    5. Først må jeg si kondolerer så mye.
      Døden blant de nære er alltid vanskelig, men som du skriver så fint, så hjelper det å grine (Som vi sier i Larvik), le og mimre masse. Når bestemor døde så møttes vi nærmeste og satt rundt henne i flere timer. Vi snakket om alle de gode stundene vi hadde hatt og hvor snill, omtenksom og arbeidsom bestemor var, og hun var jo naboen vår i alle år. Men på mot slutten visste vi at tiden rant fort fra oss og vi tilbragte så mye tid på slutten som mulig til tross for at kommunikasjon ikke var tilstede. Men det var fint å kunne si farvel på den måten også.
      Begravelsen var også veldig fin og en verdig avslutning på et langt fint liv.

    6. Ååh <3 Jeg vet ikke engang hvordan jeg skal formulere meg, du deler så vakkert, ømt og rørende om noe så sårt. Alt det beste til deg <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg