De brysomme foreldremøtene

For et par uker siden møtte jeg en kompis på butikken, som jeg ikke hadde sett på flere år. Vi snakket om løst og fast en stund, før jeg spurte hvordan det gikk i lærerjobben. Han sukket før han svarte:

“Joo.. Jeg er faktisk på utkikk etter ny jobb. Noe helt annet. Jeg orker ikke mer.”

Jeg var usikker på om skulle spørre mer, men jeg klarte ikke la være.

“Vet du hva?”, svarte han, “Jeg er drittlei. Jeg jobber mot en utvikling jeg ikke klarer stoppe alene. Jeg er drittlei av å sitte på foreldresamtaler der jeg legger fram utfordringer vi jobber med, der tanken min jo er at vi skal jobbe sammen for å løse problemene. Det er tross alt deres datter, eller deres sønn som sliter. Isteden svarer foreldrene meg: – “Javel, hva tenker du å gjøre med det?”

Og i dag leste jeg en artikkel i VG, der politiet nå går ut med en anbefaling om å gjøre foreldremøter obligatoriske. Det er politileder Torbjørn Trommestad som har jobbet med forebyggende politiarbeid over flere år, som nå slår alarm om foreldre som lemper alt ansvar over på skole, lærere og offentlige instanser.

Kravene den norske skolen stiller til foreldrene, er minimale. Mens vi foreldre er veldig flinke til å stille krav til skole og lærere.

Teacher teaching students in class
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
 

Det kan da ikke være bare meg som lurer på hva i all verden det er som skjer?! Jeg kjenner jeg blir flau – når ble det vanlig ikke å engasjere seg? Er det ikke vår plikt som foreldre å bry oss – eller er det bare enklere å si at det er lærernes ansvar dersom ungen din oppfører seg som en dritt?

Kall meg gjerne gammeldags altså, men jeg har satt to barn til verden – selvfølgelig er det mitt ansvar å følge dem opp! Det er ikke bare viktig å kjøre til og fra fotballtrening, det er vel så viktig å stille på foreldremøter.

Javel, så er det mye man må følge opp når barna er med på aktiviteter både her og der – men er ikke skole en av tingene som virkelig bør prioriteres? Noen ganger har man naturligvis ikke mulighet til å delta, men som det også nevnes i artikkelen: Det er alltid noen som burde vært der, som aldri kommer.

Og som Trommestad uttaler: – “Det er ikke et spørsmål om vanskelige saker vil oppstå i en klasse, det er spørsmål om når.” Derfor er det utrolig viktig med foreldrenettverk, og at vi foreldre møter opp og engasjerer oss. For den viktigste jobben er det vi som foreldre som må gjøre – ikke lærere, skolen eller andre offentlige instanser. Er det dette vi er i ferd med å glemme, eller hva?

Ikke bare er læreryrket i ferd med å bli et stort problem i den forstand at lærerne flykter. Det er rekrutteringskrise til lærerutdanningen, og nesten 40.000 utdannede lærere jobber i andre yrker enn i skolen. Det meldes om uoverkommelig arbeidspress og mindre og mindre tid til kontakt med barna.

La oss sørge for at lærerne ikke må slite med foreldre som ikke bryr seg i tillegg. Det er det minste vi kan gjøre!
 

/ Småsjokkert mamma

32 kommentarer
    1. Tusen takk for et godt og nyansert innlegg kjære du❤️ Jeg jobber som lærer og kjenner meg veldig igjen i det du beskriver. Det er så viktig at foreldre og lærere drar i samme retning, for det gagner barnet. Og det er barnets beste som skal være i fokus😊

    2. Veldig bra skrevet! Jeg jobber i skolesystemet, ikke som lærer. Hver dag kjemper man med uengasjerte og trøtte barn, som kjeder seg. Som ikke har spist frokost. Der foreldre knapt hører fra seg for å få vite hvordan dagen har gått. Og så har du de barna som sliter max. De 8-9år gamle barna som sier «fuck you» og «jævla bøgfrøken». Barna som knapt kan lese pga at samarbeidet svikter. Der skolen gjør alt de kan for å anpasse og skape balanse.
      Hjelper dog lite når man blir motarbeidet av foreldre med dårlig samvittighet som heller istedenfor å sette grenser og skape rammer legger ansvar for barnets mangel på oppførsel på skolen.
      Jeg skjønner godt de som gir opp. Det finnes em grense for hvor lenge man orker kjempe i motvind.

    3. Det vondeste er de som sier i ettertid at «lærerne var ute etter å ta meg». For det er derfor vi velger å bli lærere, for å ta elevene…..
      INGENTING gleder en lærer mer enn å se elever mestre, så nei, vi er aldri ute etter å ta noen. Vi vil at ALLE skal føle på mestringsfølelsen, vil VIL skryte av elevene våre, vi vil at alle skal ha det bra, lære masse og legge grunnlaget for en god skolegang videre.
      Men alt det er vanskelig uten samarbeid med foreldre.

    4. Åhh! Så enig, kunne ikke vært mer enig. Har selv en pappa som har slitt seg helt ut nettop fordi læreren har så fryktelig mye å gjøre og har så mye ansvar, noe de IKKE burde. Vi foreldre har et ansvar for barna våre, og det burde vi ta tak i 🙂 Igjen, så enig!!

    5. Jeg må bare applaudere. Både på innlegget ditt, artikkelen i VG, og kommentarene hittil! MANGE bryr seg i massevis. Trist at andre igjen glemmer at det er frivillig å få barn, men når de faktisk har kommet til verden har man som forelder et stort ansvar! Ansvaret er dessverre ikke frivillig. Heia heia alle som har lyst at de små menneskene skal bli flotte folk!! Jeg drar meg i håret av at normalen er å lempe problemer over på skolevesenet… #risterpåhodet

    6. Takk for at du hjelper!!! Er lærer og noe av det som er vanskelig er foreldre som ikke ser at eget barn kan være noe annet enn det gullet de ser hjemme… Skylapper er en utfordring!!!

    7. Sjokkerende!! Skulle tro alle foreldre vil gjøre alt de kan for barna deres. Jeg forstår det ikke når det ikke er tilfelle..
      Jeg husker da jeg var elev på barneskolen for 20-25 år siden sa faren min at han ikke likte hvordan skolen på en måte «tok over» oppdragelsen av barna. Han følte samfunnet ble nesten en større autoritet for barna enn han som forelder. Siden da har det utviklet seg veldig, nå forventer foreldrene at samfunnet og skolen skal oppdra barna sine..

    8. Tusen,tusen takk for at du belyser dette! Det er dessverre akkurat slik det er.. Hadde sett for meg en hel karriere som lærer, men må innrømme at jeg stadig vekk er i tenkeboksen. Tenk om vi lærere kunne få drevet skole slik vi vet det bør gjøres- til elevens beste!

    9. Takk for at du belyser et viktig tema. Jeg sliter hver eneste dag for å «holde hodet over vannet». Jeg har så mange arbeidsoppgaver som ikke er å undervise at jeg nesten ikke har tid til å planlegge undervisningen. I tillegg sliter mange skoler (inkludert min) med for lite ressurser i forhold til elever som har krav på individuell tilpasning i sin opplæring. Jeg gjør masse jobb jeg egentlig ikke er kvalifisert til fordi vi ikke har de lærerne vi trenger. Jeg skjønner ikke hvordan norsk skole skal bli bedre når det ikke blir bevilget nok penger til å drive en skole skikkelig. Vi driver marginalt hele tiden. Vi har utdaterte bøker og får ikke kjøpe nye, vi må klare oss med det vi ha. Mange lærere kjøper inn materiell selv til ulike ting fordi skolen ikke har penger til det. Det skal da ikke være på den måten? I tillegg får man pepper fra foreldre og andre som tror at bare fordi de en gang var elev så vet de hvordan man bør drive både undervisning og ellers pedagogisk arbeid. Alle burde en gang i livet måtte jobbe som lærer i et halvt år. Da tror jeg det igjen ville blitt et statusyrke. Ikke misforstå, jeg elsker yrket mitt og de fantastiske elevene, men til tider (om ikke ganske ofte) er jobben et sant helvete!

    10. Go kveld 😊Jeg er bare sååå enig med deg!
      Jeg jobbet før i skolen å har sett å hørt mye der, men jeg har barn i to puljer, 1 godt voksen å 2 i skolealder nå, og det er himmelvid forskjell på da å nå! Jeg merker det på foreldremøter, i hverdagen, i media ja overalt å det som går igjen er en helt spesiell egoisme! Folk tror at det bare er de som har det travelt, bare de som har en «grunn» til å «slippe» dugnader, foreldremøter osv osv.. Disse har heller ikke evnen til å gå i seg selv eller se barnet sitt om de får kanskje tilbakemeldinger fra skolen eller andre foreldre om barnet deres ikke oppfører seg greit 😒 de vil ikke se, de går i forsvar å vil ikke være med på at Deres barn ikke oppfører seg greit mot andre😒 Nå må de stakkars lærerne være mer sosionomer enn noensinne.
      Jeg har hatt såpass mange barn hjem til oss med våre barn, og syns det er så få som har lært seg skikk å bruk som: «takk for maten» spørre pent, må minne de hele tiden på å vaske seg etter å ha vært på do, være snill med katten vår.. de fortsetter å prate i munnen på meg når jeg f.eks gir en beskjed til mine barn om noe, ikke respekt når voksne snakker å alt dreier seg om «meg, meg, meg..»
      Jeg sier ikke alle er sånn, men mange..og de har det fra et sted, de har foreldre som lar de bestemme alt, får ikke irettesettelser, lar de gå å tro de er verdens navle! Jeg så det i barnehagen, jeg ser det i skolen.. Jeg elsker mine barn over alt på denne jord, men jeg lærer de da skikk å bruk, ta hensyn til å respekt for andre mennesker og i et klasserom er det lærer som skal få den roen til å kunne undervise. Stadig vekk kommer mine to minste hjem å forteller om mye uro å forstyrrelser i klassen så de får ikke gjort det de skal på skolen😞og det et gjentakende elever.. Nå må jeg bare stoppe her for dette er noe jeg kunne ha kommet med mange eksempler på.

    11. Jeg er av den mening at det er vi foreldre som har ansvaret for våre unger uansett arena. Liker ikke den utviklingen det er på vei til å bli hvor mange (absolutt ikke alle) skyver mesteparten av ansvaret over på bl.a skolen… Selv velger jeg å prioritere å følge opp barna mine, det har jeg gjort siden eldste ble født for 19 år siden, og det kommer jeg til å gjøre til de 2 minste er voksne (og sikkert vel så det😂😂). Jeg kjører til og fra treninger, sitter som klassekontakt og leder i FAU, sitter i fotball styret, og skal være oppmann for fotball-laget til ene gutten min neste sesong. Er med på alle cup’er, foreldremøter, dugnader osv…. Og dette syns guttene er så kjekt, for da vet jeg hva som skjer i miljøet rundt de, jeg blir godt kjent med vennene og andre foreldre, og dette gjør at vi har MASSE å prate om rundt middagsbordet👍vi har også en greie under middagen, da forteller alle hva som var kjekkest og ikke fullt så kjekt i løpet av dagen. Det er verdifull informasjon 👍!
      Vi har satt barna til verden, og vi har dermed valgt å følge opp og interessere oss!

    12. Tusen takk for støtten. Jeg er lærer, eller det vil si det var det jeg trodde som nyutdannet for 10 år siden. Nå er jobben min like mye psykolog, adferdsterapaut, omsorgsperson, oppdrager og en trygg base for barna, som lærer.

    13. De fleste foreldre mener utelukkende at deres barn er feilfritt og oppdratt perfekt. Det har gått for langt!

    14. Tusen takk for at du skriver om dette! Det er så viktig at flere foreldre leser dette. Jeg står i mitt andre år som nyutdannet lærer, og vet allerede at jeg ikke kommer til å jobbe som lærer i mange år. Alt for mange krav som stilles og en nærmest umulig jobb å engasjere foreldrene til å bry seg om eget barn.
      Håper det blir bedre! 🙂

    15. Har vært fast leser av bloggen lenge nå, men dette er første gang jeg kommenterer! Som lærer var dette godt å lese. For det er dessverre veldig sant det du skriver, og det er skremmende! Så takk for en stemme i vår favør. Noen ganger føles det som vi kjemper en umulig kamp. Det eneste vi vil er at barna skal ha det godt, men tiden strekker ikke til. Det er for mange forventninger til hva en lærers rolle skal innebære. Blir helt matt av tanken!
      Jeg elsker heldigvis jobben min til tross for mye stress og følelsen av å ikke strekke til overalt. Takk ❤️

    16. Hør hør!
      Takk for at du tar opp dette – stemmer på en prikk. Jeg ventet flere år etter lærerskolen før jeg begynte å ta i bruk utdannelsen min. Turte rett og slett ikke å utsette meg for det presset mens mine egne barn var små (prøvde en gang og ble klok av skade). Nå er jeg godt i gang som lærer igjen og kjenner på at jeg både trives og aldri strekker til på samme tid. Favorittene mine i skolehverdagen er de foreldrene som engasjerer seg og ser sine egne barn – heldigvis har jeg mange av dem!

    17. Vi kan ikke gjøre det offentlige systemet ansvarlig for å oppdra våre barn. Som du sier, man har selv satt barn i verden. Det er faktisk vårt ansvar. Ja, våre barn er i skolen mange timer hver dag men det betyr ikke at vi kan legge alt ansvar over på læreren. Har man barn er man ansvarlig for de.

    18. Hei!
      Kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen der barna mine går på skolen. Takk og lov. Tvert i mot, bra engasjement både ang det som skjer på og etter skolen. Men så er vi et lite miljø, dvs kun 1 første klasse, 1andre klasse etc. Miljøet er oversiktlig og dermed lettere å sveise sammen. Selvfølgelig er det alltid noen, som ikke følger opp slik en ønsker – men de er i fåtall og det kommer en nok aldri unna. Mindre skoler, mindre miljø = mer engasjement. Lærerene er (stort sett) fantastiske og en får som foreldre SÅ lyst å bidra tilbake. ❤️

    19. Akkurat som jeg har observert som mamma i skolen i mange år nå. Det interessante er at de fleste stiller opp rundt barnas idrett, mens når det gjelder skolen, nei da er det ikke så nøye. Det kan virke som det er mer prestisje rundt barnas idrettsprestasjoner enn barnas utdanning.

    20. TAKK! Supert at du belyser dette! Jeg har vært lærer i 17år,vurderer nå om jeg kan finne noe annet. Det er en utvikling og en holdningsendring blant dagens foreldre som er skremmende og vanskelig å jobbe med og for! Vi gjør så godt vi kan, men arbeidsmengden bare øker i takt med antall bekymringer og beskyldninger vi står i hver dag..

    21. Når man ringer opp foreldre for å fortelle hvordan barnet har oppført seg, og får som øra flagrer for hvem er nå jeg til å snakke slik om deres barn…..TAKK til deg, hilsen sliten og oppgitt lærer ❤️

    22. Fy søren. Dette innlegget traff meg. Jeg er mamma selv til en på snart 2 år. Jeg har ikke fått henne for å lempe ansvar over på andre. At lærerene har litt ansvar med å gi tilbakemeldinger er jo klart og det liker de vel også. Men i det store og der hele er det like fullt mitt ansvar å sjekke opp lekser, oppdra henne til å ha gode verdier og sørge for ekstra tiltak om det trengs. Foreldre og lærere kan jobbe sammen. Det hadde jeg ihvertfall satt pris på om jeg var lærer. Nei, nå må noe gjøres!:)

    23. Først av alt må jeg applaudere deg for flott innlegg. Takk for at du taler vår sak. Hilsen lærer som nå kaster inn håndkleet og som nettopp har levert søknad til ny jobb

    24. Og alle lærere bare: Tusen takk! Jammen setter vi pris på den støtten vi får når vi så ofte opplever at alle andre mener å kunne jobben bedre enn oss selv. Jeg blir også sliten av arbeidsmengden og det at arbeidet følger oss inn i ferier og til alle døgnets tider, men det som tærer mest på meg er faktisk det at så mange tror vi jobber så lite. At vi bare har mye ferie og egentlig en helt fair lønn for strevet, når sannheten er at de aller fleste lærere jobber masse gratis overtid. Derfor betyr slike innlegg veldig mye!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg