Flere lurer på hvordan Peter og jeg får bloggingen til å gå i hop her hjemme, og om det er sånn at vi må slåss om bloggideene. Merkelig nok er det sjeldent vi ønsker å skrive om de samme tingene, men i dag skjedde det. Jeg måtte rett og slett sette ned foten – før han gjorde det.
For hele den siste uka har Peter truet med å skrive et innlegg om meg og crocsene. Det kommer rett og slett ikke på tale at han skal få frie tøyler i denne saken, derfor måtte jeg ta noen grep selv. Jeg måtte sørge for at det er jeg som eier denne historien, og skrive om crocsene selv – for gud vet hvordan det hadde sett ut dersom Peter hadde fått utløp ved tastaturet.
Det har seg sånn, at etter min siste fødsel, kastet jeg fødeskoene mine i søpla. Jeg hadde et par svarte crocs som utelukkende hadde vært i bruk på fødeavdelingen og den påfølgende barselavdelingen. Skoene hadde definitivt gjort nytta si og jeg aktet ikke å kjøpe meg et nytt par. Ikke er jeg spesielt fan av crocs, og nå forbandt jeg jo dessuten crocs med fødsler, melkespreng og hemoroider.
Men da vi var på hytta til svigers i fjor sommer, fant Peter ut at han trengte tissetøfler. Altså sko man tråkker inn i på null-komma-svisj når man må opp og ut om natta, for eksempel.
Crocsene var altså i utgangspunktet ment å være kun tissetøfler, men da vi kom hjem fra hytta, ble de plutselig omgjort til “ut med søpla”-tøfler, “hente posten”-tøfler, “finne noe i garasjen”-tøfler og “lufte bikkja”-tøfler.
Disse “tøflene” foran skohylla har irritert meg, det skal jeg innrømme. Ikke bare fordi de bestandig står i veien, men fordi de fortsatt minner meg om fødsler og morkaker. Helt til den siste uka.
For med sykdom i hus, har det blitt viktigere enn noen gang med enkle løsninger. Har du lyst på Grandiosa? Da blir det Grandiosa. Har ingen matlyst? Da dropper vi middag. Og ikke minst; Mamma skal bare en kjapp tur ut med søpla, kommer straks.
Og en morgen stod de der. Rett foran meg, på døramatta, da jeg var på vei ut for å hente posten.
Det viser seg altså at tøfler i størrelse 35, passer perfekt i tissetøfler størrelse 45. Sorry altså, men det er bare for praktisk.
/ Crocs for life ❥
He he… kalosjer kalles det da 😀
Haha😂 Oversize Crocks er jo bare såååå praktisk😂😂
Søren, du har helt rett! Ikke vanntette, men pyttsann 😛
Ja! Nemlig 😀
Så praktisk! Ha en fin november, og straks blir det advent! Klem fra mimremor mari som ikke har crocks!
Åååå, det der er bare fantastisk! 😂😄
Genialt i vinterhalvåret! Varme føtter inni Crocks 😂
Leser gjerne den andre varianten på en blogg nær deg 😂
Pappa sine “tissetøfler” passer perfekt til meg når jeg har tøfler på. Mamma sine er egentlig 4 nr for små til meg, men funker om jeg går barbeint og voffsen bare må gå litt før han kan tisse. Uheldigvis har mamma gått til innkjøp av et par til. Som er min egentlige størrelse.. så nå må jeg nøye meg med mine egne på hytta, og ikke låne.
Hjemme hos meg selv har jeg seff et “pimpa” par som er “gå med søppla”, “lufte hunden”, “gå på loftet” og “gå i vaskeriet” tøffler. Jeg bor i blokk med fellesvaskeri og bod på loftet og i kjelleren. Da er slike tøffler fantastisk praktisk. Og jeg fant bling som man putter i de hullene. Ikke slike figurer barn har, men “diamanter”!! Da føler jeg at jeg kan se litt harry ut, så lenge jeg har bling på!
HAHA, jeg gjør akkurat det samme med mannens crocks, de passer perfekt!!!
Hahah eeeeelsker dette! <3
Jeg gjør ofte slik med mannens crocs 😀 Det er så digg å slippe og ta av seg tøflene når man “bare skal” det ene eller det andre.
Såå enkelt å bare skli føttene, med tøfler og alt, inn i et par store crocs. Bittelitt hverdagslykke 😉
Moralen er, la ingen crocs, og jeg mener ingen, slippe inn inn i hverken hus eller hytte. Det styggeste fottøyet, ever!
Hilsen Ingrid på http://www.ingridtunheim.no
Her i nord sei vi «pesshæsta» om sånne luftesæutsko 😊
For noen dager siden tok jeg meg selv i å smette inn i mannens tresko med hjemmelaga tova tøfler oppi! 🤣
Jeg stemmer for å få høre Peters versjon av historien også! Hahaha
*haha* Jeg har ei Snuppe på 17 år og i høst var vi på Kypros og hun fikk selvfølgelig gnagsår ved siden av lilletåa av sandalene sine. Vi trålet samtlige butikker i flere hundre meters omkrets og hun prøvde alt av sandaler, de få parene som passet gnagde selvfølgelig på samme plass som gnagsåret. Med str. 42 er det ikke lett å finne sandaler skal jeg love… Hva hun endte med? Et par mørkeblå crocks. Hun ble ubarmhjertig ertet resten av ferien der hun trasket rundt i nydelige sommerkjoler og crocks. Jeg sa hun kunne bare legge dem igjen da vi skulle hjem, men hun trødde dem ned i kofferten bare på trass. :o)