Det begynte som en konkurranse i mai, da Peter og jeg satte to avokadosteiner hver i vann – med håp om at de kom til å begynne å spire både nedover og oppover. Førstemann til 1 meter høy plante, vant.
Jeg valgte en stor og en bitteliten stein, den lille valgte jeg for å symbolisere at det ikke er størrelsen det kommer an på. Men til mitt uhell råtnet den bittelille steinen etter kort tid. Da bykset den ene steinen til Peter fra:
Varsku her! Stor, hvit rot på vei!
Peter fikk steinen i jorda, og kort tid etter vokste en liten grønn spire ut på toppen. Da min stein råtnet, satte jeg to nye i vann – og i mellomtiden rakk den første steinen min å slå rot. Jeg puttet den i jord – og like etter hilset den meg med den søteste high-five’n jeg har sett!
😍🌱
Etter et par måneder lå jeg fortsatt bak Peter, men så skjedde det jeg mistenkte kom til å skje. Peter glemte såklart å vanne!
Sorry, mate – you got the wrong dad.
Min derimot!
Lucky you – little fellah 😇
Etter dette dabbet konkurransen litt av, men spireprosjektene fortsatte for fullt i vinduskarmen likevel. Jeg var hektet! Og nå syns jeg jaggu det er på tide med en skikkelig avokado-oppdatering, for bare se på dette:
Pass deg nå, Blomster-Finn! 😉
Ålreit, så ser “Per” til venstre litt pusling ut – men det håper jeg går seg til så fort han får seg litt mer jord i potta si. “Laila” helt til høyre er den flotteste og fagreste – men det skyldes enkelt og greit at den egentlig tilhører Mormor. Hun orket ikke ha den lenger, så jeg adopterte den da den var litt mindre enn den er nå.
“Lavrans” og “Rune” i midten har jeg dyrket fram selv, og jeg er ikke så rent lite imponert, om jeg skal få si det selv. Sjekk de grønne bladene, da!
Jeg må innrømme at jeg ble litt tatt på senga da vi hadde familiebesøk for noen uker siden, og svogeren min lurte på hva vi hadde i vinduskarmen på kjøkkenet. Jeg begynte å fortelle ganske ivrig om disse avokadosteinene vi hadde satt i vann, og tok ham gjennom hele prosessen derfra. (Han er lærer, og jeg mener bestemt han var oppriktig interessert – hvis ikke får jeg beklage neste gang vi møtes)
I samme slengen fortalte jeg at jeg hadde fått noen snapper fra folk som kunne fortelle meg at avokadoplantene deres hadde blitt sjukt høye, hvorpå han kikker på meg og sier:
– “Eh, avokado er vel et tre, er det ikke?”
/ Hupps, det hadde jeg glemt 🙈
Min plante vokser og trives, men jeg tror det er på tide med en større potte! Den er vel på størrelse med Lavrans og Rune☺️☺️
Nye potter står på planen her og, tror det er bra for dem! Send meg en skryte-snap, da 😉 Og god helg!
HAHA, jeg bor i Guatemala (avokadoens land) og jeg kan bekrefte at avocado er ikke bare et tre, men et veldig stort et! (større enn de fleste trær i Norge) Jeg har et kjempetre her i hagen min men det er vanskelig å “sanke” dem fordi det krever mye klatring.. Noen ganger faller det gode avokadoer på bakken men stort sett er de bedre rett fra treet.
Men så er det jo veldig stas å dyrke litt da, og de ser jo flotte ut! Forresten, vi har nettopp dyrket frem paprika (de lange spisse) helt på egen hånd og jeg er ekstremt imponert over hvor fort og enkelt det var – det kan bli neste prosjekt! 😀 Jeg bare la frø-delen av paprikaen min (det man kaster i søpla) i litt jord og vips var det 15 planter der etter kort tid. Sett de i større potter og vips har du 10 paprikafrukt på vei 🙂
Oi, så flotte! 😍
Da har jeg et aldri så lite spørsmål.. Mine fingre er omtrent like grønne som snømenn, så jeg dreper jo alt grønt innenfor husets fire vegger.
Men hvor vanskelig kan det være tenker jeg 😉
Legger man hele avokadosteinen i vann eller drukner den da med en gang? Og skal man bytte ut det vannet med jevne mellomrom?
Ser at den ene planten er sort i bladet. Det er min og. Mista mange blad… Vet du hva det kommer av? 😊
Blir inspirert, men kan du fortelle meg hvordan i hule heita dere klarte å stikke de fyrstikkene inn i den steinharde avokadosteinen?😜🙈😅
Du må jobbe litt! Haha, det er faktisk den vanskeligste delen 😉 Men nå sier Mormor at hun puttet steinen rett i jorda – så kanskje det kan være en ide?