I dag skulle vi ta en liten perlerunde for å lage noen smågaver til jul, og mens vi satt der og knotet på hvert vårt lille brett, fikk jeg plutselig et sånt overveldende øyeblikk der jeg ble minnet på hvor fort tida med de to småtrolla har gått.

Jeg kikket på treåringen min, og kunne plutselig ikke huske sist jeg bekymret meg for at hun skulle putte ting i munnen! Det som var en av mine store bekymringer da begge barna var små, at de skulle putte et eller annet i munnen som ville havne i magen, eller enda verre; sette seg i halsen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Og nå satt jeg altså der og klarte ikke huske hvor gammel hun var da jeg sluttet å bekymre meg for akkurat det. I fjor på denne tida var det at perlene satt fast inni håndflatene som var det store, så det må være enda lenger siden enn det;-)

Men i dag fikk jeg også et smart øyeblikk, og det handler om noe jeg er overbevist om at jeg burde visst om for veldig, veldig lenge siden… For jeg må innrømme at jeg elsker å perle, og syns det er helt storveis at barna også syns det er gøy.

Men etter noen brett med de trauste stjernene, sirklene og hjertene – pleier jeg å bli litt smålei. Det er jo begrenset hvor artig det er med nok et hjerte liksom… Vi har noen former med kaniner, kuer, hester og biler også – men de er jo altfor store!

Men da, helt plutselig, fikk jeg altså et innfall. Hvorfor hadde jeg ikke tenkt på det før – jeg kunne jo bare søke opp noen perle-oppskrifter på google?

Som sagt, så gjort – det viser seg jo at det ligger et hav av perleinspirasjon der ute og bare venter på å bli kopiert! Voila:

Perlingen ble plutselig utrolig mye artigere 🙂
 

Så nå kommer nok strykejernet til å gå varmt de neste dagene 😉
 

/ 😜