Med unntak av de barnehagebarna som på mirakuløst vis slipper unna de fleste virusrunder hver høst, vinter og vår – så har jeg inntrykk av at resten av oss er heldige utvalgte som gjerne får med oss det som går.
Et hostevirus som nekter å slippe taket, en kronisk snørrete nese, feber som kommer og går – og en allmenntilstand som svinger i takt med den norske vinteren. Med andre ord litt opp og litt ned fra start til slutt.
Egentlig kan jeg ikke klage, for fram til i vinter hadde vi ni (9!) hele, fantastiske, vanvittige måneder uten sykdom. Med to barnehagebarn i hus, er jo det et kunststykke i seg selv.
Men siden slutten av november har det til gjengjeld gått slag i slag. Og i sånne perioder er det så innmari godt å vite at vi ikke er alene. Snapchat’en min er overfylt av foreldre som er minst like fortvilet som meg – som har vært syke siden førjulen og som har mistet troen på at friske barn er innen rekkevidde.
(Licensed from: tomwang / yayimages.com)
Klassisk småbarnsfar på jobb
Denne uka har feberen vært på besøk hos oss igjen, heldigvis ikke noe alvorlig, men nok til at barnehagen har vært uaktuell. Og det har seg jo sånn at verden tvinges til å stoppe litt opp når barna blir syke.
Ikke bare må tempoet skrus ned betraktelig, men for de av oss som er så heldige å ha en partner å dele ansvaret med, må arbeidsoppgaver fordeles. Rettere sagt: det må avgjøres hvem som skal ta seg av sjuklingen.
Og dette er en typisk ting jeg aldri tenkte på før jeg fikk barn selv – nemlig det faktum at hver eneste dag er det en hel gjeng med mødre og fedre der ute som har klart å karre seg på jobb, men som ikke akkurat har de beste forutsetningene for å være der.
Elektrikeren som kommer for å legge opp en ny stikkontakt, jenta i ferskvaredisken som smiler blidt, sykepleieren som hilser hei hei. Hvor mange av de du møter i løpet av en dag har sovet dårlig natten før på grunn av et småtroll som hadde feber, vedvarende hosting som ikke ga seg – eller oppkast som måtte vaskes bort?
Hvis ikke det er verdt å tenke litt over, så vet ikke jeg 🙂
Hele denne uka har jeg vært en gusten zombie, men jeg er utrolig priviligert som jobber hjemmefra og dermed til dels klarer å sjonglere jobb og hverdag når barna blir syke. Og det gjør meg jo ekstra ydmyk.
For akkurat nå fatter jeg ikke hvordan jeg skulle fått det til, å stille i viktige møter etter 3 timers søvn, holde foredrag, operere bort en blindtarm, eller bare komme smilende på jobb når man er så trøtt og sliten at det føles som man har tapt en krig.
Så hatten av til alle som står på og sliter. Som får sykdomskabalen til å gå opp og som holder ut virussesongen. Fatt mot, kjære medforeldre, den verste sykdomssesongen er akkurat nå. I mars blir det bedre 😉
/ God bedring til alle som trenger det – og god fredag!
Takk 😘 Det er ikke uten grunn at kaffeforbruket mitt har økt proporsjonalt med antall barn…
Jeg drakk ikke kaffe før jeg fikk barn, haha 😉 God helg til deg!
Takk for det 😊 den trengte jeg i dag etter 14 dager med spy og feber i hus (fordelt på 4 barn) sjonglering med nattevakter og 0 søvn… og nå er vist mannen nede for teling og 😱
Hatten av for alle dere som holder karantenetiden ved feber/omgangssjuke! Det gjør at færre blir smitta og utbruddet kortere. Hilsen tidligere barnehageassistent.
Føler med dere! Har ikke små barn lenger, men har vært der og støtter med pass til barnebarn når sykdommen rammer.
Heldigvis er det vel sånn for mange at det er godt å komme på jobb etter slitsomme netter og dager hjemme. Jobb blir for meg da et fristed og gir meg ny energi. Selv om jo, det er ganske tungt å stå opp om morgenen, men man kommer i hakk og klarer det meste. Nesten enda være å gå oppi det hjemme 😜
Her har sykdomssesongene vart fra oktober til mai, og begge ungene har hatt falsk krupp med tilhørende våkennetter i tillegg til de vanlige virusene. Heldigvis er begge skolebarn nå, og jeg bruker heldigvis ikke lengre opp mine 10 sykt barn-dager på jobb hvert år. Det verste syns jeg uansett har vært den evige dårlige samvittigheten overfor kollegaer og pasientene mine på jobb. I helsevesenet er det ofte veldig vanskelig å få tak i vikarer på kort varsel, og da er det alltid en uskyldig tredjepart mitt fravær går ut over. Dette er definitivt ikke en del av småbarnstilværelsen jeg kommer til å savne.
God bedring til dere, og god fredag 🙂
Enig med Silje over her, det er jo veldig deilig å komme på jobb når barna har vært syke. Gjøre nytte for seg, drikke kaffe uten å bli forstyrret og snakke med hyggelige kolleger. Heldigvis har jeg en forståelsesfull arbeidsgiver som ikke rynker på nesa når jeg har syke barn og måværehjemme. Jeg må nesten si at jeg blir mer imponert over deresomer hjemme hele dagen (jeg skjønner at dere jobber altså, så det er ikke kritikk), selv kjeder jeg meg etter en dag på hjemmekontor og vil tilbake på kontoret😂. Krysser fingre for sykdomsfrie dager for alle. Riktig god helg
Hei, blir det noe av den middagsspalten?
Hei, godt spørsmål! Jeg klør meg nemlig litt i hodet, for 8 av 10 kommentarer jeg fikk inn var lakse-oppskrifter.. Og det gjorde hele greia litt mer utfordrende enn jeg hadde sett for meg 😉 Men det står på planen å få til noe, så fort alle spor av sykdom er ute av huset og jeg har tid til å sette meg ned å tenke 🙂 Scroll gjerne kommentarfeltet på innlegget så lenge – kanskje du får noen gode tips!