Blir barn med plikter gladere voksne?

  •   

Gir du barnet ditt arbeidsoppgaver? Det kan kanskje være lurt 🙂

Angry girl ironing
(Licensed from: gemenacom / yayimages.com)
 

Før jeg fikk egne barn, husker jeg hvor fast bestemt jeg var på at jeg aldri skulle bli en sånn mor som gjorde alt for barna sine. Jeg skulle tvert imot sørge for at barna mine ble selvstendige, de skulle bidra med oppgaver i heimen så fort de ble store nok.

Og på sett og vis føler jeg at vi har lykkes, barna våre er ganske selvstendige, og de hjelper til med forskjellige ting hver eneste dag. Jeg kunne nok vært strengere og mer konsekvent på mange områder, og har for lengst innsett at jeg har gått i den typiske foreldrefella: Det er altfor mange ting som “går kjappere når jeg gjør det selv”.

I går kom jeg over en dansk artikkel, som handlet om hvor viktig det er med plikter for at barn skal lære seg å ta ansvar, og få en følelse av å bidra til fellesskapet. Det viser seg at dette er gjennomgående hos de barna som er gladest og trives best – og at plikter gir barn en indre struktur.

Forskning viser dessuten at det styrker barnas sosiale og adferdsmessige utvikling når de hjelper til hjemme – og i studier der man har fulgt barn over en årrekke, kunne forskerne også se at barn som har hatt plikter hjemme, klarer seg bedre som voksne – de er gladere og har det bra mentalt!

Mot slutten av saken fulgte en fiffig liten liste over hva slags arbeidsoppgaver barna kan få i ulike aldere – og den syns jeg var fin! Kanskje er det flere enn meg som kan trenge en liten påminnelse om at barn trenger ansvar og at konkrete arbeidsoppgaver er bra? 🙂
 

Barn 2 – 3 år
I denne alderen kan barna hjelpe til med små oppgaver, sammen med en voksen. Hovedpoenget er at de skal venne seg til at ikke alt blir gjort for dem.

  • Legge skittentøy i skittentøyskurven eller vaskemaskinen
  • Rydde leker
  • Mate kjæledyr
  • Hjelpe med å dekke på bordet
  • Små oppgaver på kjøkkenet sammen med en voksen (skylle frukt, tørke av bordet, lage mat)
  • Finne matvarer i butikken
  • Bære sin egen ryggsekk
  • Henge opp jakke og sette skoene pent
  • Legge klær i klesskapet

Barn 4 – 7 år
Når barna blir litt større, er de klare for mer ansvar, og vil gradvis kunne løse flere og flere oppgaver selv.

  • Dekke på og rydde av bordet
  • Tømme og fylle oppvaskmaskinen
  • Rydde rommet
  • Re opp sengen
  • Vanne planter, hjelpe en voksen med hagearbeid
  • Finne matvarer i butikken – bære lette ting som for eksempel dopapir, og hjelpe til med å rydde det på plass hjemme
  • Henge opp klesvask
  • Pakke ryggsekken til barnehage/skole
  • Bære egen ryggsekk til barnehage/skole

Barn 8 – 10 år
I denne alderen skjer det et skifte, de tingene som barna tidligere har hjulpet til med, skjer nå helt automatisk. Med andre ord er det på tide med større ansvar, og gjerne oppgaver som har betydning for hele familien.

  • Rydde rommet
  • Rengjøring, for eksempel støvsuge
  • Gå tur med hunden
  • Gå ut med søpla
  • Hente posten
  • Hjelpe til med å handle matvarer
  • Rydde på plass matvarer
  • Brette klær og legge det på plass
  • Hjelpe til med å smøre matpakke

10 år og eldre
De fleste store barn trenger å føle at det er bestemte oppgaver de har ansvaret for å klare selv. Hva slags oppgaver vil selvsagt variere fra person til person, men dette kan være noen eksempler:

  • Lage en middag i uken, med ansvar for innkjøp av matvarene som trengs
  • Vaske egne klær, henge opp og brette
  • Passe småsøsken
  • Holde styr på lommepenger
  • Være alene hjemme
  • Ha faste rengjøringsoppgaver
  • Smøre egen matpakke
  • Gå tur med hunden
  • Komme seg til og fra skole, fritidsaktiviter og venner på egenhånd
  • Planlegge lekser
  • Rydde rommet
  • Dekke på og rydde av bordet
  • Sette på vekkerklokke og stå opp selv
  • Fylle og tømme oppvaskmaskinen
  • Pusse tennene
  • Hjelpe til med å rydde i huset
  • Ha ansvaret for mindre innkjøp

 

baby girl in the washing machine
(Licensed from: lsantilli / yayimages.com)

 

Jeg har jo forholdsvis små barn i hus selv, og aner ikke om det faktisk stemmer at barn som har hatt plikter hjemme, klarer seg bedre som voksne og at de er gladere og har det bra mentalt…

Men det hadde vært gøy hvis det stemte. Og tanken på at vi ikke er så fryktelig mange år unna at barna både handler inn og lager middag til oss, gir meg faktisk litt gåsehud 😀
 

/ Har du noen tanker om temaet, må du gjerne legge igjen et pip i kommentarfeltet 

    1. Om man blir så mye gladere og bedre mentalt er jeg veldig usikker på. Vokste delvis opp på gård hos mine besteforeldre hvor alle i storfamilien måtte hjelpe til med poteter, vedhugging, våronn og trekning osv. Jeg vokste opp med å være i grisefjøset hver dag å hjelpe bestemor, og den tiden var en lykkelig tid. Da min far døde når jeg var 12 måtte jeg og søsteren min hjelpe mamma så godt vi kunne, og vi ble nok tidlig voksne, noe som resulterte i at jeg flyttet hjemmefra som 16 åring og har siden klart meg selv. Fordelen er nok at jeg ble veldig selvstendig, og det var ingen stor overgang å flytte, bakdelen er at jeg nok har vanskeligere for å be om hjelp innimellom da stoltheten og viljen til å klare meg selv stopper meg. Mentalt sett er jeg innimellom ganske på trynet, fikk diagnosen Bipolar 2 for ca 15 år siden, og til tider er det et hel..te! Så denne konklusjonen har nok ikke stemt veldig på meg, men jeg oppdrar mine barn i tråd med mine verdier og vil at de skal bli selvstendige mennesker, men kanskje på en litt annen måte… Mye kjærlighet og tillit er det viktigste tror jeg for å få trygge og selvstendige barn😊

    2. Veldig troa på dette!! Men skal det knyttes opp mot belønning/ ukepenger?? Hva er det beste systemet? Har en på 9,7 og 3,5

    3. Hjemme hos oss har regelen alltid vært at alle må bidra til fellesskapet. Jeg lærte tidlig å smøre min egen matpakke, rydde rommet, hjelpe til med støvtørk og fra jeg var 10-11 år var min ukentlige plikt å vaske badet og for dette fikk jeg kontantkort til mobilen en gang i måneden. Vi hadde ikke så mange faste plikter og fikk ingen ukelønn, men foreldrene mine var alltid rause om jeg skulle på noe og trengte penger. Jeg er nå 22 år og for lengst flyttet hjemmefra. Jeg har en samboer som er vokst opp med svært lite plikter hjemme og jeg merker stor forskjell på oss. Når jeg besøker mammma og pappa finner jeg faktisk stor glede i å hjelpe dem med middag, handling og rydding, fordi jeg ser at de setter utrolig stor pris på det. Mine yngre søsken er fortsatt på stadiet hvor det å måtte hjelpe til er utrooolig kjedelig og jeg husker jeg var slik selv. Etter jeg flyttet for meg selv har jeg virkelig sett verdien i det jeg lærte om å hjelpe til. Man blir mye mer selvstendig når man vet hva som skal til for å drive et hjem og det setter jeg stor pris på at foreldrene mine lærte meg.

    4. Jeg har forresten stemt på deg mange ganger som folkets favoritt på vixen. Det er alltid artig å klikke seg inn på bloggen din og jeg har både ledd og grått av de fine tekstene dine. Digger deg❤
      (Peter har fått stemmene i gullpenn og livsstil da, digger han også:D)

    5. Dette er et så viktig tema! Jeg er veldig for at alle skal bidra i hjemmet, også vesla på 4 år. Det har hun gjort siden hun kunne å gå (det ble riktignok mer arbeid enn hjelp da hun som ettåring vasket vinduene med klut og vann, men det ha jeg fått igjen for i ettertid;-). Hun har sine faste “oppgaver” i hjemmet, og hjelper til når hun blir spurt om det. Det er SÅ viktig, og jeg har all tro på at det skaper – om ikke lykkeligere – så i alle fall mer ansvarsbevisste og selvstendige voksne på sikt.

    6. Jeg og broren min vokste opp med absolutt ingen plikter hjemme, vi måtte aldri gjøre husarbeid. Foreldrene mine var aldri noe særlig ryddige heller, så jeg vokste opp i ett hus som alltid var utrolig rotete. Da jeg begynte på folkehøgskole, syntes jeg det var litt slitsomt at alle ville rydde hele tiden, fordi jeg trivdes ganske godt i rot egentlig, men jeg syntes også at det var utrolig flaut at jeg aldri hadde vasket ett gulv eller toalett før.
      Da jeg flyttet for meg selv var jeg også ganske rotete det første året. Å la oppvasken ligge ett par dager var liksom ingenting, det var mer slitsomt å vaske med en gang.
      Nå har jeg bodd for meg selv i 4 år, og bodd hjemmefra i 5 år, og jeg har faktisk utviklet meg til å bli en utrolig ryddig person! Jeg liker absolutt ikke rot. Støvsuger huset flere ganger i uka, takler ikke å ha ting liggende på benken verken på badet eller kjøkkenet. Rydder opp spisebord og stuebord med en gang jeg er ferdig. Liker at putene i sofaen ligger fint når jeg ikke sitter der etc.
      Helt til for ett år siden identifiserte jeg meg alltid som en rotete person, men har innsett at det ikke er meg i det hele tatt! Det samme gjelder matlaging. Hadde aldri lagd mat før jeg flyttet ut, og nå har jeg for lengst sluttet å kjøpe ferdigsaus og pose-potetmos.
      Jeg tror jeg hadde trivdes veldig godt med å ha litt plikter hjemme da jeg var yngre. De første årene mine for meg selv syntes jeg alltid at det var litt kjipt at jeg ikke lærte helt vanligere husoppgaver mens jeg bodde hjemme.
      Jeg har ikke barn selv enda, men de skal definitivt hjelpe til masse hjemme, det tror jeg bare er sunt, og er en positiv ting å ta med seg videre i livet!

    7. Hei! Har to jenter på 10 og 12 år. Dei har alltid måtte hjelpe til heime. Vi har kjørt ulike skittentøyskurver slik at dei lærte tidlig å sortere 40/60 og finvask. Dei vasker badet, rydder rommet, setter i oppvaskmaskinen, vasker klær, lager middag, tar ansvar for lekser selv. Når vi kjem heim fra jobb har dei fyrt, gjort lekser og begynt på middagen. Og ja det har vert ein kamp! Men no går det automatisk. Jentene har sagt det der må ingen andre gjere…. no seie dei «veit du mamma dei kan ikkje vaske klær!» å bruke tid på å la ungene vaske og rydde, lage mat mm er ei god investering! Når vi alle 4 hiv oss rundt tar vi huset på to timer og da meiner eg grundig! Så har vi alle tid til noke kjekt! Og vi har ikkje eit støvfritt hjem. Vi roter og rydder, når vi får besøk hiv vi oss rundt 😉 eg har vert så heldig at ungene kunne vere med meg på jobb. Når dei var mindre hadde dei egen uniform på jobb, så dei kunne stå i kassa på ein krakk og seie hei til kunder og ta betalt for småting. Dei har alltid fått vere med, når dei blei lei fant vi på noko anna til dei, men å bidra skulle dei. Vi er ein familie som hjelper kvarandre👍 I dag får dei 50 kr til den minste og 100kr til elste i veka. På bankkortet. I tillegg får dei Mobildata.

    8. Takk for utrolig fin kommentar! Og det høres ut som du har to veldig flinke jenter! Jeg likte spesielt det du skrev om at det har vært en kamp, for det var litt godt å lese. Og at man ikke nødvendigvis skal gi seg, selv om man møter motstand 😉 God tirsdag til deg!

    9. Tusen takk for at du deler egen erfaring! Jeg elsker hvordan du har laget din egen “sannhet” i ditt eget liv. Det er jo gjerne sånn det blir, at man tar med seg ting man har lært hjemmefra, og tror at “det er sånn det skal være”. Så tommel opp for at du har funnet deg selv, og at du liker det best ryddig 🙂 Ha en fin tirsdag!

    10. Så bra! Høres ut som du har en veldig hjelpsom jente i hus 🙂 Også må det jo være litt fint å tenke på at hun har blitt såpass selvstendig fordi du har gjort det som har vært riktig for dere! Tommel opp fra meg 🙂

    11. Oooooh, tusen hjertelig takk! Det var koselig å høre! Det skal godt gjøres å stikke av med favoritt-pokalen, men jeg håper inderlig at Peter kaprer gullpennen 😉

    12. JA! Jeg husker også hvor pyton kjedelig det var, særlig å henge opp tøy… Ikke bare det, jeg husker jeg bestandig sa til Mamma: “Nå har jeg hengt opp klærne dine”, og hun svarte hver gang: “Det er jo ikke bare mine klær!” Følte ikke akkurat at jeg bidro for felleskapet, for å si det sånn, hehe 😉 Takk for at du deler fra eget liv! <3

    13. Det stod det ingenting om i denne artikkelen, men det lyste vel mellom linjene at dette var oppgaver som ikke skulle belønnes. Vet ikke helt om jeg nødvendigvis er enig i det 😉

    14. Smeltet av setningen “vokste opp med å være i grisefjøset hver dag å hjelpe bestemor, og den tiden var en lykkelig tid”. Tenk for noen fine minner <3
      Men skjønner jo at du på mange måter er preget av en oppvekst der du måtte bli voksen tidlig 🙁 Forhåpentligvis har du klart å snu det til noe positivt, også må du kanskje øve deg litt på å roe ned stoltheten og viljen til å klare deg selv 😉 (Jeg jobber med det samme, bare så det er sagt) Takk for kommentaren din!

    15. Jeg har i alle fall erfart at unger som skjemmes bort etter noter er mer sutrete enn unger som ikke får alt de peker på. Og jeg er ikke i tvil om at det er bra at unger tidlig lærer å hjelpe til i huset. Både for familiens skyld og for dere egen skyld med tanke på at de skal flytte hjemmefra en dag. Men jeg synes noen av oppgavene som ble listet opp kunne være litt for store etter angitt alder. Og jeg er svært skeptisk til at en 10-åring går alene på tur med hund. Spesielt om det er i strøk med andre hunder. Ikke alle hunder liker hverandre, og det kan føre til ubehagelige episoder om tiåringen traff på en annen hund.

    16. Jeg jobber som lærer i første klasse og blir veldig, veldig glad for at du skriver om dette. Elevene mine er ganske bortskjemte og vi snakka om det senest i dag i gymtimen. Vi lekte Hauk og due, men de er så fjerne og haukene får ikke tak i noen duer. Så spør jeg kollegaen min: «Men hva skal vi gjøre? Vi jo lekt dette regelmessig siden august, gått tydelig gjennom reglene, modellert, vært med og repetert!». Ho svarer: «Jeg tror de egentlig bare venter på at mamma eller pappa skal komme og fange duene for dem.» Haha! Nå er dette så klart satt på spissen, men det er noe sant i det tror jeg 😉

    17. Veldig bra innlegg, og noe jeg har stor tro på😊 vil bare minne om at barn under 13 år ikke har lov til å lufte hunden alene🐶😊 selv om det kan være fristende i en travel hverdag

    18. Mye av disse pliktene har min 11 åring, men å sende han ut med hunden vår. Aldri i livet. Blir så oppgitt over foreldre som lar barn gå alene med hund. Hva om det oppstår en situasjon med en annen hund? Et barn aner ikke hva man skal gjøre og kan selv havne i en farlig situasjon. Så vær så snill, send ikke ungene dine ut med hund.

    19. Mulig de er slækkere på sånt i Danmark – jeg er helt enig med deg! (Dette er altså ikke mine punkter, men en sak jeg fant på en dansk nettside)

    20. Jeg vokste opp med faste plikter, og husker fortsatt den første oppgaven jeg fikk, nemlig å brette rent tøy. For det fikk jeg 10 kr i uka. Det var så kjedelig. Men, i dag som voksen, snart 30 år gammel , er det å vaske og brette klær det eneste husarbeidet jeg virkelig koser meg med. Jeg liker det så godt at jeg til og med tilbyr meg å brette klær for venner som misliker det.
      Så sånn sett, skulle jeg ønske jeg hadde fått flere ulike oppgaver hjemme tidligere, for da hadde jeg kanskje likt andre husarbeids oppgaver bedre enn jeg gjør. I tillegg, selv om jeg var vant med å bidra med en del hjemme før jeg flyttet ut, ble jeg fortsatt overrasket over hvor mye man må tenke på når man flytter for seg selv.
      Så dette temaet er kjempe viktig! Ingen barn har godt av å vokse opp fra curling barn, til å bli curling voksne.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg