Jubileum og mimrefjes

På akkurat denne dagen for seks år siden, ble jeg mamma for første gang. På selveste termindato, og attpåtil var det morsdag. Tenk noe så herlig, da – finere morsdagsgave kan man jo ikke få!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fersking <3
 

Jeg husker så godt jeg lå på postoperativen etter keisersnittet, ute av stand til å røre meg. Spinalbedøvelsen satt fortsatt i, og jeg lå der og kikket i taket. Sykepleierne sa jeg burde sove litt, men hvordan i all verden skulle jeg klare det?

Jeg var helt utslitt, men jeg hadde akkurat blitt mamma, og jeg hadde bare sett det lille nurket noen få minutter før jeg ble trillet avsted. Og nå lå jeg der og ventet på de to guttene mine.

Det gikk fire timer før en sykepleier spurte: “Har ikke babyen din blitt trillet opp til deg enda? Det er klart du må ha babyen din hos deg! Jeg skal få noen til å ringe på dem.”

Bare noen minutter etterpå kom Peter inn, med rødsprengte øyne, trillende på den lille sengen med vår ferske lille bylt oppi. 

– “Har han grått mye?”, hvisket jeg.

– “Han her, nei..”, svarte Peter, “Ikke en lyd. Han ligger bare og sover og koser seg, han.”

Mens pappaen selv var både rødsprengt og blek på likt. Og da innså jeg at hele verden hadde rast ned i hodet på den nybakte faren. Det var han som hadde grått. Min samboer, mannen som hatet barn.

Og det hele var så uvirkelig. Jeg hadde lenge hatt på følelsen at vi ventet en gutt, men jeg kunne jo ikke være helt sikker. Men nå, etter ni måneder, var han her.

Nå skulle vårt nye liv starte. Så mange spørsmål. Så mye usikkerhet. Sove nå? Spise nå? Hvor mye melk trenger egentlig en baby? Hvor mange bleieskift i løpet av en dag?

To grønne foreldre som skulle lære mens de gikk. Så blir man kjent litt etter litt, og etter hvert klarer man plutselig å lese en liten tass uten språk. Det lille knirket der for eksempel, det betyr at han begynner å bli sulten. Fram med den magiske ammepuppen.

Men kjære lille seksåring; det var jo ikke meningen å kle på deg så mye at du nesten ble kokt på vei hjem fra sykehuset. Vi var bare livredde for at du skulle fryse. Det var ikke meningen å klippe deg litt i fingeren den gangen jeg skulle klippe neglene dine heller, men fingrene dine var så bittesmå at jeg sikkert skalv litt på hånden.

Vi famlet mye i starten, Pappa og jeg. Men vi gjorde vårt aller beste. Og noe riktig må vi jo ha gjort, for i dag har vi verdens flotteste seksåring i hus.

Gratulerer med dagen, gutten vår 

/ ❤️

Siste innlegg