For 6 år siden i dag, var jeg ute og trillet tur i Oslos gater. Jeg husker hvordan jeg så smått begynte å komme meg etter keisersnittet, og at sola skinte kjærkomment rett i fleisen – med en skikkelig bekreftelse på at våren var på vei.
Jeg tasset fra Sagene og nedover Uelandsgate mot Alexander Kiellands plass. og plutselig fikk jeg øye på en eldre dame i en campingstol. Hun satt på gresset ved den veldig trafikkerte veien, som om det var den naturligste tingen i verden.
Synet av den gamle damen gjorde meg litt gladtrist, trist fordi Peter og jeg på den tiden drømte om å flytte fra Oslo og få oss eget hus med hage. Jeg fikk helt klaustrofobi av tanken på å bo i en leilighet i Oslo, uten mulighet for å sitte på en solfylt balkong og nyte sola.
Men så ble jeg litt glad også, av å se denne løsningsorienterte damen. Skitt la gå om plasseringen var rett ved et av Oslos mest trafikkerte veikryss. Skitt la gå om omgivelsene var grå av eksos, eller at blikkene fra bilistene og forbipasserende var mange.
For når vårsola titter frem i mars, må man gjøre det beste ut av situasjonen. For vårsola trumfer alt ❤️
/ ☀️🌱
Veldig kreativ og fiffig løsning det der :-)) nei det er koselog med en flekk for seg selv å sitte å nyte på 🙂 Ha en herlig dag :-))