En gang i blant får jeg sånne virkelighetstanker der det liksom går opp for meg at jeg er mamma. At jeg faktisk har ansvar for to små, som Peter og jeg skal sørge for at blir skikkelige folk.
Det er så lett å glemme det i hverdagen, mellom middager og skittentøy og krangler og kos. Men plutselig får man sånne øyeblikk, der man funderer litt på hva det egentlig vil si. At man akkurat nå, i dette øyeblikk, former to små personers oppvekst. Det vi gjør nå, vil utgjøre deres barndomsminner for resten av livet. Hvor sprøtt er ikke det, da?
Og da tenker jeg på min egen oppvekst, på hvordan enkelte ting har brent seg fast som ekstra gode minner. Det kan være store ting, men det kan også være små ting – som for eksempel krokusen langs husveggen 🙂
Langs husveggen i barndomshjemmet mitt hadde nemlig Mamma og Pappa plantet en lang rad med krokuser som tittet frem hver eneste vår. Og dette var noe av det triveligste jeg visste, å følge med på når de bestemte seg for å titte opp av bakken. Allerede da var jeg glad i våren, glad i sommeren, og sikkert klar for å bli kvitt den brysomme snøen som hadde bitt seg fast litt for lenge.
Krokusene stod på rad og rekke på baksiden av huset, så som oftest oppdaget jeg dem ikke før de hadde slått ut i full blomst. Men selv da fungerte de som en bekreftelse på at våren endelig var på plass.
Disse krokusene syns jeg altså var så trivelige, at jeg plantet våre egne langs husveggen vår, da Peter og jeg kjøpte hus sammen. Og de siste fire årene har de tittet fram, en salig blanding av gule, lille og hvite blomsterløk.
Fram til nå har det vært mor i huset som har vært mest gira, men i går var det jammen to små som lurte på om vi ikke kunne se etter om blomstene var på vei. Gjett om jeg ble glad! Kanskje kommer mine småttiser til å få et like trivelig forhold til krokuser, som moren deres fikk da hun var liten?
Ikke et stort barndomsminne kanskje, men ganske så trivelig likevel 😉
Frøkna ville knipse et bilde av mamsen og krokusene, og akkurat som sin far, var hun fornøyd på første forsøk. Krokusene titter opp til venstre, og kom dessverre ikke med på bildet x-)
/ Hei søndag – la oss lage noen flere barndomsminner ☀️😉
Ønsker dere en fin søndag 🙂
Takk! Fin søndag til deg og 🙂
Det er sånne stunder som gir gode bidrag til foreldrelykken😊 Fortsatt god Søndag 😊😊😊
Så koselig =) Slike barndomsminner som blir med oss, og som vi ubevisst eller bevisst vil føre videre =) Tror hunden vår Ludvik bryr seg fint lite om alle barndomsminner jeg henter frem i lyset. Men kaker har han greie på 😉 hehe.