Jeg skulle bare dusje

I helgene pleier jeg å vente med å dusje til jeg har spist frokost. Tasser helst rundt i tøflene så lenge jeg kan, sammen med bustete bakhoder i bedagelig helgetempo.

Så pleier jeg å spørre Peter om det passer at jeg går og dusjer, sånn at familie-maskineriet flyter best mulig. Du vet, ingenting er verre enn om mor plutselig blir borte noen minutter uten å si fra.

Men i dag gjorde jeg nettopp det. Det lå an til å bli en nydelig sommerdag i Larvik, barna var travelt opptatt på verandaen med å fylle vann i hver sin vannpistol. Far hadde full kontroll, gradestokken var på stadig klatretur, livet var fint.

Så snek mor seg opp på badet uten å si noe.

Jeg kledde av meg og hoppet inn i dusjen. Du verden så herlig det er å vaske håret når man egentlig skulle vært et annet sted. Er det egentid? Å vaske håret når man egentlig skulle ryddet kjøkkenet etter frokosten. Ja. Egentid. Stjålet egentid.

“Mamma?”, hørte jeg i det fjerne.

Jeg latet som ingenting.

“Maaaaammaaaa?”

Latet fortsatt som ingenting. Pappa tar det.

“Mamma er det du som er i dusjen?”

Ingen grunn til å bekrefte noe som helst, fortsatte bare vaske håret.

Så gikk døra opp.

– “Mamma, kan du sette på denne?”

To spørrende øyne – en vannpistol i den ene hånda og vann-beholderen i den andre.

“Kan du ikke spørre pappa?”, svarte jeg mens jeg fordelte balsam i håret, “Han er jo nede”.

Døren lukket seg og det var stille i noen sekunder.

– “Maaaammaaa?”

Mer vann i håret. Vann i ansiktet. Vann over ørene, sånn for sikkerhets skyld. Døren gikk opp igjen:

– “Mamma, hvor er såpeboblene?”

“Eh, ja. Nå har det seg sånn at mamma står i dusjen”, svarte jeg “Kan du ikke spørre pappa?”

Døren lukket seg igjen.

– “Mamma?”

Døren åpnet seg igjen:

– “Jeg vil også ha såpebobler! Hvor er såpeboblene mine, Mamma?”

“Kan du spørre pappa?”, prøvde jeg på ny, “Pappa er nemlig nede! Og mamma prøver å dusje!”

Stille først. Så:

“Kan jeg også dusje?”

“Nei. Du kan dusje i kveld, nå er det Mamma som dusjer. Jeg er straks ferdig, du kan gå ned til Pappa imens.”

Jeg snudde meg for å vaske ansiktet, og da jeg kikket ut i rommet igjen, stod to små føtter og trippet foran skuffen min under vasken. Den ene hånda var langt nede i sminkesakene mine, og jeg visste at det ikke var noen vits i å prøve å få rommet for meg selv igjen.

Et halvt minutt etter gikk døra opp igjen.

“Eh mamma, vet du hvor capsen min er?”

Jeg sukket høyt, før jeg skulle til å be alle som ikke tituleres som “Mamma” om å karre seg ut av badet i en fei.

Men så gikk døren opp på ny. Inn tittet hodet til Peter.

– “Jøss, er det her du er? Jeg tenkte også å ta en dusj. Er du ferdig snart?”

/ Lås. Døra.

16 kommentarer
    1. 😂🤣😂 jepp, akkurat sånn har vi det her og. 😂
      Mamma kan fikse alt, pappa tenker ingen på å spør engang.
      Hadde jeg låst døra hadde det blitt enda mer mas! Er sikker på at jeg da hadde hatt ett stykk 5-åring konstant bankene på døra, under hele oppholdet. 😂
      Men plutselig er det over, hører jeg noen si. Får vente og se. 😁

    2. Vi har bare en do, så låsing av dør utgår. Jeg har for lengst vennet meg til at tvillingene på fem føler det som sin plikt å underholde meg mens jeg dusjer, så jeg venter på det der magiske øyeblikket da det går over. Men et og annet magisk øyeblikk opplever jeg også under beleiringen. Som da min sønn stakk hodet inn i dusjen og spurte: “Er det greit at jeg vasker servanten?” Jeg nikket, han hentet såpe, svamp og klut. Ryddet og vasket det skinnende rent mens jeg fikk dusje i FRED!!! To fluer i en smekk…..

    3. Høres ut som pappa IKKE har kontroll og må passe bedre på slik at mamma kan dusje i fred.
      Litt alenetid innimellom er viktig 🙂

    4. Det er jaggu sant – og er det noe jeg virkelig ikke kan utstå, så er det når noen henger i dørhåndtaket og røsker det opp og ned! Den lyden er forferdelig 😉 Men plutselig er det over, ja – og da kan det vel godt hende vi savner det.. 🙂

    5. Så gjenkjennelig. Jeg skulle bare ut en tur for å sette bilen i garasjen, mens barna spiste kveldsmaten sin. Jeg hadde bare åpnet utgangsdøra før jeg hørte mellomste “Hvor er mamma??” Pappaen svarer at “dere må da klare dere uten mamma i fem minutter??” Jeg må innrømme at jeg brukte et par minutter ekstra i stillheten i bilen før jeg gikk inn igjen… det var så stille og fredelig der… ha ha…

    6. Sier du virkelig “Nå skal mamma…” “Mamma skal bare…” “Mamma mener at…”?
      Jeg skjønner ikke hvordan folk kan snakke om seg selv i tredjeperson på den måten (gjelder mødre generelt)?
      Jeg har selv barn og har så langt ikke snakket om meg selv som mamma, men sier “jeg”.

    7. Morsomt at du spør, for vanligvis bruker jeg ikke tredjeperson om meg selv.. Syns faktisk det kan være skikkelig irriterende, men jeg gjør det når det er alvor – les: når jeg ikke orker misforståelser 😉 Funket ikke så bra i dette tilfellet da, men du skjønner greia 🙂

    8. 😂😂😂 fantastisk og vet akkurat hvordan det er 🙈 tenk om man bare fikk bitte litt alene tid i d minste når man vil dusje.

    9. Ha ha, kjenner meg så godt igjen. Jeg begynte å låse døra for å få litt fred. Måten treåringen reagerer på, etter masing om å få komme inn, er å slå av lyset 😂 Så stadig vekk må jeg fomle meg fram i mørket om ikke faren hennes kommer meg til unnsetning 😜

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg