Shit. Den siste uken har vært en følelsesmessig berg- og dalbane. Jeg har vært helt tom, jeg har ikke oppdatert verken Snapchat eller instagram. Det har vært hovne gråte-øyne og smil om hverandre.
For det å kjøpe hus er ikke så vanskelig. Det å forelske seg i en herlig planløsning eller se for seg hvordan stua kommer til å bli med våre kjente og kjære møbler, det er trivelig, det!
Men så raknet plutselig alt for meg, da det gikk opp for meg at vi har et hus vi må selge. Et hus jeg er så innmari glad i, som vi har storkost oss i helt siden vi kom med flyttelasset fra hovedstaden for fem år siden. Ikke lenge i det lange løp kanskje, men fem år føles som en hel evighet for oss.
Huset med de store rommene, det gigantiske kjøkkenet og alle de fine fargene på veggene. Som jeg attpåtil har plukket ut med fargevalg-hjelp fra dere 🙂
Så mange følelser! Er det normalt? Er det ikke vanlig at gleden over å ha kjøpt et nytt sted å bo, overskygger alt annet? Eller er det helt normalt å få litt noia?
Jeg er vel bare redd. Jeg har aldri bodd i et hus fra 60-tallet før, jeg aner ikke hvordan det kommer til å bli. Jeg er ekspert på vårt hus, huset vi nå skal selge, der alt er forutsigbart og veldig, veldig lettstelt.
Og tenk om vi kommer til å angre? Tenk om barna ikke kommer til å trives like godt dit vi flytter? Er det ikke bare galskap å flytte fra verdens beste naboer, fra boligfeltet der folk heller flytter innad på feltet enn å forlate området?
Forhåpentligvis skyldes alt kaoset at store valg ikke er min sterkeste side, og at jeg må ut av komfortsonen min. Noe som er fryktelig ubehagelig.
Men jeg får vel bare minne meg selv på at jeg var redd for å angre da vi flyttet fra Oslo også, men at jeg neimen ikke har sett meg tilbake en eneste dag シ
/ Krysser fingrene 🌸
Dette innlegget beskriver spot on hvordan jeg hadde det for noen måneder siden!
Vi solgte det relativt nye huset vårt til fordel for et hus fra 90-tallet! Mye følelser og skrekkblandet fryd. Nå har vi bodd i oppussingskaoset i en måned og det er spennende og fælt på en gang. Men fytti så gøy å få innrede og lage ting på din måte! Jeg nyter hvert eneste rom som jeg får akkurat slik jeg vil. Dette kommer til å gå så bra!!! Masse lykke til. Det er en reise med oppturer og nedturer, latter og samarbeid!
Det er bedre å angre på noe du har gjort, enn å angre på noe du ikke har gjort.
Jeg flyttet 20 mil fra der jeg hadde bodd i 30 år. Sa opp jobb uten å ha ny, solgte huset og flyttet. Et år siden nå, og ting begynner å falle på plass.
Så vidt jeg forstår flytter dere ikke kjempelangt. Masse av det gamle vante rett i nærheten. Og så får vi en ny runde med å hjelpe deg med fargevalg 😉
Helt normalt! Følelsesmessig berg og dalbane! Vi skal flytte i sommer med 3 barn fra Bergen til Lofoten… etter 18 år i Bergen for meg og en mann som er herfra har det blitt en del tårer! Huset vårt er solgt, mor sjøl begynte og grine… jenten på 12 år trøster og sier det går bra 😂 Og vi har ikke kjøpt nytt, ikke leid heller 🤭
Ordner seg alltids eller?!😬
Lykke til 👍
Du er ikke alene 💕
Sender mange gode tanker til tiden fremover,og håper du finner tilbake til den gode følelsen selv om den kommer til å forsvinne litt i alt kaoset fra tid til annen 🙏🏼🌸
Spennende og fælt – det tror jeg er den perfekte oppsummering! Men som du sier, det blir veldig bra til slutt. Håper dere kommer i mål, og at dere får kost dere litt i sommer også 🙂
Wow, jeg skulle hatt litt av din tøffhet! Får veldig lyst til å høre mer – det må jo ha vært litt av et år å putte på erfaringslista.. Takk for oppmuntring, og takk for påminnelse om at jeg alltids kan kjøre en runde til med fargevalg 😉
Oioi! Fra Bergen til Lofoten, vakre Lofoten! Skjønner det har vært en heavy prosess, masse lykke til med flyttingen! Selvfølgelig ordner det seg alltids ja 🙂 Har en drøm om å dra til Lofoten igjen, da kommer jeg gjerne på besøk! Kanskje dere har funnet dere ei drømme-rorbu 😉
Tusen takk, Christina <3 Om ikke annet har jeg en god ventil i bloggen om alt skulle gå helt skeis 🙂
Bare en liten tanke; om dere har mulighet, hva om å leie ut huset dere bor i nå? Så kan dere om et års tid vurdere flyttesituasjonen. Masse lykke til med flytting, det blir spennende å følge med 🙂
Vi flyttet For en stund siden fra et hus hvor vi hadde bodd i ti år. Begge barna født der, vi hadde pusset opp masse og ordnet i hagen osv osv. Vi flyttet innad i samme skolekrets, men vekk fra naboer og alt som var kjent og godt og det vi “kunne”!
Vi flyttet til drømmehuset, men også fra drømmehuset, og det var faktisk en prosess og noe som måtte bearbeides litt. Det var ikke kjærlighet ved første blikk da vi først overtok det nye huset, og mye ved det gamle huset var bedre/finere selv om vi flyttet “opp” på boligstigen.
Det er lov å synes at det er vanskelig, og lov å savne det gamle litt også:-)
Jeg blir mer og mer glad i vårt nye hus for hver dag som går. Fordi det blir mer og mer vårt på ordentlig når vi fyller det med vår lukt og våre lyder. Det er det som gjør det til vårt hjem:-)
Lykke til med alt!
Hei!
Vi er i en veldig lignende situasjon. Flytter 20 min av praktiske årsaker fra Larvik til Sandefjord. Det er så vemodig å selge huset barna har vokst opp i. Og det å bytte barnehage føles helt forferdelig ut akkurat nå. Må dere det også?
Var i grunn godt å lese at noen føler det samme som meg. Jeg har lurt på om det er normalt selv :).
Fineste Christina,
Dette minner meg om da jeg kjøpte leilighet i Larvik. Man tror man gleder seg, trodde jeg. Men da megleren gratulerte meg med kjøp så raknet det helt. Jeg klarte ikke glede meg i det hele tatt. Spiste ikke, gledet meg ikke over å kjøpe nye møbler, eller å innrede. Ikke har jeg innredet enda. Men det kommer vel? Er det normalt?
Det å lese innlegget ditt og se at jeg ikke er den eneste, er godt.
Det er en skummel prosess vi må gjennom. gamle minner vaskes bort og forblir i våre hjerter. Minner man har skapt sammen, er plutselig ikke der å se mer. Det er da man lukker øynene og minnene fra det gamle strømmer inn.
Det er skummelt å begynne på nytt. Men jeg lover deg, at om noen år så kommer du til å ha mange nye minner. Minner du aldri kunne tenkt deg at skulle finne sted, men det gjør de♥️
Nei ikke unormalt i det hele tatt 🙂
Vi er akkurat kommet oss inn i vårt nye hus, og den dagen vi flyttet var så vanskelig.
Leiligheten vi flyttet fra var hjemmet vårt i 12 år,barna våre vokste opp der og det var *hjemme* 🙂
Så skjønner berg og dalbanen din veldig godt.
Men når det er sagt, så gjorde vi et godt valg for oss og vi trives allerede,inkludert barna som var også litt skeptisk til å flytte.
Krysser fingrene for at dere kommer til å trives i deres nye hjem 🙂
Kan jeg sende deg hele historien, uten at den kommer i kommentarfeltet? I så fall kan du få den.
Helt normalt! Jeg gråt mine modige tårer den gangen vi gikk fra en leid leilighet til å flytte inn i vårt første lille eget hus. Selv om så og si alt var bedre med det nye huset, og det å gå fremover, så var det noe med tanken på alle minnene leiligheten satt inne med, og gulvet der min førstefødte tok sine første skritt osv.
Og ennå verre var det i fjor, da vi flyttet fra dette første lille huset vårt, til å kjøpe et STORT nytt hus. Vi mer enn fordoblet boarealet vårt, og med det skapte en familieharmoni vi ikke klarte før, la barna våre ha venner på overnatting osv. Men følelsene tok også overhånd der, for selv om vi fikk så uendelig mye mer enn vi hadde før, så måtte vi likevel igjennom prosessen å flytte oss alle ut av kommunen (!), og det innebar skifte av barnehage, barneskole og ungdomskole. Alt på èn gang. Bare nye folk i et helt nytt samfunn, overalt. Å skulle rive opp alt vi hadde innarbeidet der vi hadde bodd i 9 år var absolutt ikke enkelt, og mer enn èn gang tenkte jeg “hva er det vi holder på å gjøre..!?”. Men det har gått helt fint, og selv om det er noe jeg savner fra forrige hus/sted, så må jeg bare minne meg på hvor utrolig mye mer vi har fått, på alle måter.
De gamle minnene er med oss i hjertet, og på massevis av bilder. Og vi skaper nye minner hver dag i vårt nye hjem nå ♥
Når familien min flyttet pga en skilsmisse mellom mine foreldre følte jeg det var tungt å flytte! Savner fortsatt huset, det kommer alltid til å være i hjertet mitt. Det tok litt tid før jeg trivdes i det nye huset. Noe som jeg ente med å gjøre til slutt. Det å flytte er en omveltning men jeg er sikker på at med tiden kommer du til å bo deg til og trives i det nye huset og 😉
Ah, flytting er ikke bare bare! Vi flyttet i vinter. Fra relativt nyrenovert leilighet til 80-talls-kåk på bygda. Det ble tøffere enn jeg trodde! Men fy så bra allikevel! Ok da, så er det gammalt, det må gjøres mer enn vi trudde, og det er langt fra byen. Men det er verdt det:) Gi det litt tid, så blir det nok bra! Og gi rom for den eventuelle sorgen som måtte komme over å forlate det huset dere skal forlate. Det er helt lov det også:) Ting kan være sårbart og merkelig i en sånn prosess. Står i den enda, men har trua på å gi det rom og tid:)
du matcher det nye huset dere har kjøpt dere da. takras begge to, ihjelbodd og slitt.
Jeg håper for både min og din del at det er normalt x) Jeg og samboeren flyttet fra en leieleilighet som vi har bodd i i 5 år, men som vi gledet oss fælt til å flytte fra. Vi har flyttet fra en gammel leilighet på 45 kvadratmeter, muggsopp både her og der, vaskemaskin på kjøkkenet og ingen oppvaskmaskin! Nå har vi bodd i en leieleilighet som ble pusset opp for ett år siden i litt over en uke, og selv om den ligger mye mer sentralt til (noe som jeg har drømt om i minst 3 år) så er det litt vemodig. Ting går traudigt med å få ting på plass og jeg føler ikke meg hjemme. Jeg må innrømme at jeg blir ørlite missunnelig på deg og andre huseiere som kan velge farger på veggene selv 😄 Uansett, det var min fortelling eller “assosiasjon” til det du føler nå. Regner med huset kommer til å gi dere mye glede og ikke minst artige oppussingshistorier å fortelle 😄 Og husk: Vi følsomme lettrørte mennesker har fått mange av tårene til folk som går 7 år uten å gråte (sånn som samboeren min) 😊😂