For noen dager siden skrev jeg om min noe traumatiske opplevelse i telt da jeg gikk på barneskolen. Jeg har i alle år vært ganske sikker på hvem det var som lyste på oss med lommelykt fra utsiden, men jeg hadde jo ikke noe ønske om å navngi den mistenkte.

Det jeg ikke hadde tatt med i beregningen, var at mitt gamle nabolag kunne komme til å finne veien inn på bloggen..

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Jeg fikk jo helt vondt da jeg oppdaget at John hadde vært innom og lagt igjen en kommentar, for han er den typen nabo som alle liker – en bestandig blid pappa som aldri kunne funnet på å skremme noen som sov i telt.

Men også på Konatil sin Facebook-side, var spekuleringen i gang. To andre som var naboer på den tiden, mente nemlig at ikke bare kunne de huske selve hendelsen, men også hvem som stod bak.. Og den skyldige måtte være Jørn!

Jørn, som for øvrig er sønnen til John, var sannsynligvis den siste jeg ville mistenkt, kanskje nest etter John. Jeg var rimelig sikker på at det ikke kunne være Jørn som stod bak, men siden de to jentene virket ganske sikre i sin sak, begynte jeg å likevel å tvile.

Men innen jeg var klar for å svare de to jentene som hadde beskyldt Jørn – hadde noen åpenbart tipset Jørn selv, om diskusjonen som foregikk bak hans rygg.

Og sånn hadde det seg at Jørn måtte legge inn en liten forsvarstale på Konatil sin Facebook-side, for å svare de to gamle naboene som mente de husket hendelsen.

Og svaret var så artig at jeg ble nødt til å sende Jørn en melding og spørre om jeg kunne dele det videre 😉

Så ja. Selv om jeg ikke ønsket å navngi noen, så har jeg nå lært at man skal være litt forsiktig med å fortelle historier fra gamle dager. For neste gang er det ikke sikkert det er en kjernekar som Jørn som føler seg mistenkeliggjort 😉