I hengekøya

Fra dag til dag er det ikke lett å registrere at barna blir større. Men man merker det virkelig når man kommer tilbake til et sted man ikke har vært på to år 🙂

For da har man jo minnene om hvordan det var forrige gang man var her. Den gangen vi måtte fotfølge den lille tassen som tasset fortere enn godt var. Som ville utforske kriker og kroker, og som gjerne forsvant rundt hushjørnet fortere enn svint.

Det siste det var rom for, var avslapning i solveggen.

Også sitter man her nå da, et par år etter, og innser plutselig at man har strikket fire hele runder på strikkeprosjektet. Og at man i tillegg rakk å drikke en hel Ramlösa med appelsinsmak uten at den ble verken lunken eller dvask.

For den lille tassen vil helst klare seg selv nå, og fotfølger storebror og fetter som er ute på nye eventyr.

Og sånn har det seg at man plutselig kan få ti deilige minutter for seg selv i det herligste som finnes på en varm sommerdag:

Hengekøya 🙂

/ Små, herlige sommergleder 😍

    1. Jeg hadde akkurat samme opplevelse med min seksåring i dag,da jeg plutselig kom på at nå har jeg sittet og slappet av en god stund og faktisk hatt en lang samtale med venninnen min mens han lekte med andre barn og klarte seg fint🙂Syntes jeg akkurat fotfulgte han overalt i ørten kilometer i timen😅Noe har skjedd!

    2. Jammen godt å høre at ting forandrer seg 🙈 Har en toåring nå og ferie er ikke akkurat ferie nei. Han må overvåkes og fotfølges hele tiden, så avslapping i sola med ei god bok kunne jeg bare glemme 😁

    3. 10 minutt for seg sjøl, på ferie med kidsa.. Åh, du heilage jul.. Dei ledige minuttane for seg sjøl, når me e på ferie.. Dei kan det fort bli reinaste MMA kampen om, når de dukka opp hos oss.. Om det e å gå på butikken i syden, handla melk oppe på fjellet eller gå te bosscontaineren med søppelet..
      Ferie med Flokken vår, det e jo egentlig ikkje ferie.. Det e extremsport av høgt kaliber..
      Sjøl om minstemann e 5 år nå, og man sko trudd at livet på tur gjerna hadde roa seg.. Så e det tvert imot blitt meir travelt enn nåken gang.. Det e nærmast som å vær med på ein av dei tøffaste etappene i 71 grader Nord, kor man flyr fra den ein aktiviteten te den andre..
      Og når kvelden komme, og man ska ha litt voksentid sammen, når Flokken har lagt seg.. Så går det maks dei her berømte 10 minuttane, før to foreldre snorka i kor på sofaen..
      Meir eller mindre totalt utkjørt.. Men hjølpe meg.. Så lenge Kidsa har det kjekt så får me voksne ta det igjen, når fuglene har flydd fra reiret.. Det blir liksom ikkje mindre travelt, sjøl om de blir eldre synast eg.. Bare travelt på ein anna måte..
      Men.. Det e gjerna forskjell på 2 små kjekke barn, og 4 spinnville galningar på speed.. Vil eg tru.. =D =D
      God sumar videre, fra oss her i vest..

    4. Gjett om jeg kjenner meg igjen! Vi besøker bestemor i Tyskland sånn tre-fire ganger i året. Merker stor forskjell fra gang til gang. Denne gangen løp mine to håpefulle femåringer gjennom Flensburgs gater i full galopp med mor noen hundre meter bak. Helt trygg. Det har seg nemlig slik at man kan gå fra leiligheten vi leier til mormor uten å krysse gaten. Først på fortau, så på gågate. For ett halvt år siden skulle jeg ikke ha våget å la dem springe foran, nå er det problemfritt: jeg vet at de passer seg, at de venter på meg, og at de i aller verste fall faktisk vet hvor vi bor! Så på hjemvei og oppoverbakke spør broremann: Kan jeg få nøkkelen, så løper vi i forveien? Ja, sa jeg. Bare ikke smekk døra så jeg ikke kommer inn. Han lover at han ikke skal det, og de to små løper opp bakken så fort at mamma blir anpusten. Da jeg kommer frem til oppgangen, har han låst dem inn og satt dørstopper i døra. Oppe fra trappehuset (vi hadde leilighet i fjerde etasje uten heis) kommer det: Husk å stenge døra, da mamma, så ikke tyver kan komme inn!
      Ja, du verden, de vokser fort!

    5. Minsten min hoppa ut av bleia og informerte mamma’n sin forrige dagen, om at han skulle gifte seg, han. Altså, det er noen år siden han slutta med bleie. Han har rukket å nå en alder av 25, men for meg erh an lille gutten min. “Plutselig” skal han gifte seg. Sikker på at mine 10 minutter gikk fortere enn dine. 😛 hahaha

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg