Søskenkrangling

Vanligvis pleier det å være litt “sukk” å legge seg søndag kveld og vite at en ny uke venter, men i går kjente jeg at det var helt greit. Etter en lang ferie, der søskenkranglingen nådde nye høyder mot slutten, var vi nå veldig klare for hverdag igjen. Ikke bare de to små, men de to store også.

Bare for å understreke det hele, fikk jeg i går en mail fra pappa med en link til en artikkel som het “Slik takler du søskenkranglingen“.. Først lo jeg litt, men da jeg begynte å lese, viste det seg at her var det lærdom å ta med seg!

For mens jeg har tenkt: “Åh nei, det krangles.. Igjen”, kunne Aftenposten fortelle meg både én og to ting jeg ikke visste om temaet. De hadde innhentet ekspertise på området ved å spørre en “Førsteamanuensis ved institutt for sosialt arbeid ved NTNU” – så her snakker vi peiling 🙂

Men denne førsteamanuensisen, Øyvind Eikrem, mener altså at man kan skille mellom tilsynelatende grunner og reelle grunner til søskenkrangling. “Kranglingen kan tilsynelatende handle om alt mulig, men går man i dybden vil man kunne se de egentlige grunnene”, sier Eikrem.

Dette gjør jo selve kranglingen med ett langt mer spennende, i alle fall for sånne som meg som har trodd at “Du begynte” er den egentlige grunnen til at det går ei kule varmt..

Cute siblings teasing each other
(Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com)

Artikkelen kunne fortelle at ofte handler kranglingen om sammenligning og konkurranse mellom søsken, og dermed er også søskenkrangling helt naturlig. Eikrem mener faktisk at kranglingen er viktig for den sosiale kompetansen, og akkurat her mener jeg det er verdt å ta frem pennen for å notere seg litt bak øret.

For når søsken krangler, øver de seg rett og slett på å håndtere konflikter. Konflikter kommer det til å bli mange av i løpet av et liv, både de man taper og de man vinner. Derfor kan denne kranglingen være svært lærerik!

Unntaket er selvsagt dersom det oppstår slåssing, kjefting og angrep på hverandre. I følge artikkelen kan disse reaksjonene være “tegn på at barnet mangler andre måter å håndtere temperamentet sitt på”, og da er det viktig at foreldrene tar kontroll over situasjonen.

Men ved “normal” søskenkrangel, er det viktig at barna får krangle i fred – uten innblanding fra voksne. Det gir erfaring i å være uenige, og god øvelse på konfliktsløsning.

Derfor skal vi altså vente i det lengste før vi griper inn, men dersom krangelen låser seg og man trenger en voksen problemløser, er det visstnok et par ting man bør gjøre. Og denne oppskriften syns jeg var fin:

Når to søsken har kjørt seg fast, kan den ene forelderen gå bort og rolig spørre hva som er problemet. Det er viktig at begge parter får forklare sin versjon av saken. Forelderen bør anerkjenne at begge har et problem, og spørre en av gangen om hva de tenker er løsningen på problemet. Det er viktig at ikke forelderen tar stilling til hvem som har rett.

Når den første har kommet med sin løsning, bør forelderen spørre den andre hva den tenker om det. Er den andre misfornøyd, må han/hun få legge frem sin løsning. Dette fortsetter til man finner en løsning  som godkjennes av begge.

For å kvalitetssikre løsningen, er det viktig som forelder å kunne svare “ja” på følgende spørsmål:

  • Er løsningen rettferdig?
  • Er løsningen gjennomførbar?
  • Har begge parter en god følelse med løsningen?

Hvis svaret er «nei» på ett av spørsmålene, bør forelderen lete etter flere løsninger.

Helt avslutningsvis, sier førsteamanuensisen at det er viktig at ikke forelderen selv foreslår løsningen, uansett hvor åpenbar den er. Det er barna som må få følelsen av å ha løst problemet – løsninger som påtvinges ett eller flere av barna, blir ikke fulgt 😉

Alt dette skal jeg ha i bakhodet når det braker løs igjen. Viktig for den sosiale kompetansen, skal jeg tenke. Og at det ikke er noen selvfølge at søsken skal være bestevenner.

Og ikke minst at fravær av krangling er langt mer unormalt 😉
 

Les hele artikkelen i Aftenposten her: “Er barna dine uenige om det meste? Slik takler du søskenkranglingen”

    1. I kveld trengte jeg dette blogginnlegget etter at mine to jenter på 6 og 9 har kranglet noe helt vanvittig i hele dag… Syns det var så fint når du oppsummerte artikkelen for akkurat i kveld var jeg ikke klar til å lese en hel sånn artikkel…takk 🙂 Godt å lese at det er normalt…. men hos meg sluttet de av med at minsten klorte storesøster…. så må nok jobbe litt med konflikthåndtering ; ) Uansett, nå nytes kveldsroen! Hilsen Janne

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg