Den stygge andungen

/ NB! Innlegget inneholder sterke bilder

Det er sånn vi er vant til å se dem. Den fine familien i nabohuset, gjengen som alltid er i godt humør.

Mamma Marita, med det smittende smilet og den fine nordlandsdialekta, pappa Jonathan – som snakker strålende norsk til å være amerikaner – og de to små gutta deres.


 

Vi har vært naboer i lang tid, og likevel visste jeg ingenting om den vonde historien Marita bærer på. Det var først da hun spurte om jeg kunne tenke meg å dele det viktige budskapet hennes, at jeg fikk høre om ulykken.

For da Marita var 13 år og gikk i 8. klasse, skulle klassen hennes på tur. Gulvene i klasserommene skulle bones, derfor måtte alle ut – så elevene ruslet 15 minutter før de slo seg ned.

De skulle lage mat, det var spagetti og pølser som stod på menyen – og Marita tok ansvar for stormkjøkkenet til hennes gruppe. Hun gjør som de har blitt demonstrert på forhånd, men spagettien koker ikke, og det må fylles på rødsprit to ganger til.

Den tredje gangen det helles rødsprit i brenneren, er det Marita som står klar med fyrstikken.

Så sier det “Poff”. 

Flammene kommer mot henne – og plutselig står Maritas nylon-genser i fyr. Marita står i flammer, det brenner fra hofter til hals.


Restene etter genseren
 

I følge Norges Forening For Brannskadde (NFFB) er det mellom 8 og 15 elever som hvert år havner på sykehus etter å ha brukt rødspritbrenner på klassetur. Foreningen tror det er mørketall, og at langt flere blir skadet uten å melde det inn – for pr dags dato finnes det ikke et register.

Felles for alle som blir skadet, er i følge NFFB følgende:

  • Alle er på tur med klassen eller i regi av skolen.
  • De lager mat og bruker et kokeapparat som et stormkjøkken eller lignende.
  • De bruker rødsprit som driver eller brennstoff.
  • Mange av dem har fått alvorlige skader og bærer merker for livet.

NFFB ønsker at skolene skal fortsette å lage mat på tur – men at de livsfarlige rødsprit-brennerne skal byttes ut med tryggere kokeapparater.

For da det ble gjennomført en undersøkelse i 2016, viste resultatet at rektorer har en tendens til å svare at de har god nok opplæring når de skal på tur, og at dette ikke er noe problem. Så skjer det likevel en ulykke, og rødsprit-utstyret fjernes kanskje. Neste gang er det en annen skole.


30 meter fra stormkjøkkenet til Marita, renner det en elv. Vannet er iskaldt, men Marita kommer seg nedi og blir liggende i 20 minutter.

Det hun ikke vet, er at 30% av kroppen hennes er forbrent. Hun vet heller ikke at det skal vise seg at brannskadeavdelingen på Haukeland ikke har kapasitet til å ta henne imot, og at hun derfor må fraktes til Uppsala i Sverige.


 


 

I Uppsala blir hun liggende i flere uker og må gjennom to operasjoner og utallige bandasjeskift. De tre første skiftene skjer i narkose. Hud fra hofter, lår og legger transplanteres.

Marita var heldig, hun hadde nok hud og ingen indre skader – og hun slapp å amputere den ene armen, noe legene på et tidspunkt trodde de måtte.

Den første tiden etter operasjonene er naturlig nok grusom. Hun har ikke tilgang på speil, og det er først da Marita ser speilbildet sitt i et vindu, at hun skjønner alvoret.

Da kommer også knekken, og de tunge periodene. Hun føler seg som den stygge andungen – hvordan skal noen kunne bli glad i henne som vil være full av arr for resten av livet?


 

Marita har aldri klandret skolen for det som hendte. De hadde hatt en gjennomgang av hvordan utstyret skulle brukes, likevel var det ingen som skjønte at det var livsfarlig da Marita kom med fyrstikken. Rødsprit brenner med helt klar flamme som er vanskelig å se.

Marita sier hun ikke unner noen å oppleve det samme som henne. Hun unner heller ingen elever og lærere å se en i klassen brenne. Forferdelige hendelser som kunne vært unngått om skolene bare skjønte alvoret og byttet ut utstyret.

I dag har Marita arr fra anklene og opp. Hun er leder for barneleiren “Burn Camp”, der barn som har gjennomgått lignende ting som henne kan møte andre i samme situasjon.

Og det var på Burn Camp hun møtte mannen sin Jonathan, som hun i dag har to små gutter med シ

NFFB vurderer nå å politianmelde neste skole der en slik ulykke skjer. De mener det er en liten pris å betale å bytte ut utstyret – fremfor å risikere at flere blir brannskadet og får skader som må leves med for resten av livet.

Jeg er helt enig.


Den fineste andungen jeg vet om 🙂
 

/ Har du barn i skolealder – oppfordrer jeg til å ta kontakt med skolen/FAU og forhøre deg om hva slags utstyr skolen bruker på tur. Måtte denne typen ulykker blant barna våre utryddes! ❤️

    1. Tenker det er en veldig viktig lærdom her. I bedrifter er det pålegg om dokumentert opplæring for bruk av verktøy. Kanskje dette også bør gjelde skolene? Tydeligvis er det ikke bra nok at rektor sier “godt nok”.

    2. Jeg skjønte ikke hva som gikk galt? Jeg har rødspritbrenner, og er kjempe nøye på og ikke fylle rødsprit før jeg er 100% sikker på at det er tomt/slukket, pga den klare flammen.
      Men hvorfor gikk det galt med en fyrstikk? Hvis det var en flamme der, ville ikke fyrstikken bare ta fyr?
      #bekymra

    3. Var på overnattingstur med min klasse i forrige uke, da brukte vi stormkjøkken. Men vi valgte å ha ledninger og gassbeholdere på alle stormkjøkkene. Ingen rødsprit med andre ord, bare masse mestringsfølelse og skikkelig god mat på tur 🙂

    4. Fæl historie! Viktig budskap..men skulle gjerne visst hva som skulle vært gjort annerledes i denne situasjonen. Ønsker å få lærdom om hvordan håndtere en slik situasjon og ikke bare lære at “rødsprit er farlig”, om du skjønner 🙂

    5. Jeg kunne kanskje tatt med et par setninger om hvorfor rødsprit er farlig ja 😉 I denne ulykken var det jo da Marita kom med fyrstikken at det sa poff, dermed regner jeg med det hadde dannet seg en slags sky av spritdamp over brenneren når de hadde etterfylt – og at denne dampen “eksploderte” når flammen kom.
      Problemet med rødspritbrennere, er at de brenner med lav effekt, og dermed ofte går tomme før maten er ferdig. Går det tomt, tenker de fleste instinktivt at man bare må fylle på den tomme brenneren. Men det er ekstremt viktig IKKE å etterfylle en tom brenner som fortsatt er varm. Det er stor eksplosjonsfare – og rødspriten fra flaska kan blaffe opp og forårsake et flammehav. Jeg blir helt uvel av å skrive om det – det er skoler/SFO som går igjen i ulykkesstatistikken:-(

    6. Jeg går ut i fra at det hadde dannet seg spritdamp over brenneren når de hadde etterfylt – og at det var denne dampen som “eksploderte” når Marita kom med fyrstikken 🙁
      Veldig bra at du er nøye når det gjelder etterfylling!

    7. Flott og ikke minst viktig at du tar opp dette. Det er noe alle foreldre burde vite om. Er dette en sak for FAU?

    8. Grusomt, men forundrer meg ikke. Jeg har slåss med nebb og klør på mine barns skole. Slåss for at mine barn skal være trygge. For her i Moss har de 8 meter høye fjellvegger uten gjerde i skolegården, skole med over anbefalt strålingsnivå, 9 forskjellige lærere på 4 år (siste er ikke farlig. men høyst ugunstig)
      Jeg skjønner ikke at rektorer ikke føler et større ansvar for barna som går på deres skole. Sist jeg sa ifra, fikk jeg beskjed om at jeg stod fritt til å bytte skole…….

    9. Så godt du belyser det her. Jeg har tredjegradsforbrenning på tre steder, heldigvis har de så godt som blitt borte, men jeg føler virkelig med henne.
      Jeg tror ikke det er mange som tenker på nettopp brennbarhet når man kjøper f eks vognposer, vinterklær ol. Men på tester ol står det ofte, og det er verdt å merke seg. Tenk så viktige sekundene er i sånne situasjoner!

    10. Jeg husker jeg leste om Marita i et blad for mange mange år siden, det ene bildet her var også i bladet. Jeg husker også så godt et bilde hvor hun står rett opp hvor man ser hvor brannskadet hun er. Nå er jeg kun 22 år, men jeg tenker jeg var rundt 11 da jeg leste om henne. Og det gjorde inntrykk, så sterkt at jeg har husket hvor forsiktig man skal være. At man aldri kan ta for mye forhåndsregler og at man ikke skal bruke slikt utstyr som ble brukt der.
      Og så godt å høre at hun bruker erfaringen sin til noe positivt! Takk for at du deler dette! Og takk til Marita for at hun deler!<3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg