Noen fikk kanskje med seg blogginnlegget min kjære mann postet da jeg var i Bergen i forrige uke, som handlet om at vi skulle i gang med å pigge gulvet på vaskerommet i kjelleren.

Der forklarte Peter at vi bare hadde tiden og veien før pigge-maskinen skulle leveres tilbake, men han mente det skulle gå fint siden vi hadde hverandre og jobbet som et team.

Problemet var jo bare at jeg satt på flyet på vei til Bergen, og tilfeldigvis skulle være borte de tre dagene piggingen skulle foregå. (Les innlegget her: “Men hvor er Christina?”)

Min flinke mann jobbet iherdig mens jeg var borte, og kom i mål til slutt. Nå har betongen ligget sånn noen dager fordi vi har hatt det travelt med andre ting – men i dag var dagen kommet hvor vi skulle fjerne alt sammen! 

All betongen må altså ut, for fredag morgen kommer rørleggeren, og da må alt være klart.

Hvor mange tonn er det snakk om, mon tro?
 

For noe så inni…
 

… hampesvarten tungt!
 

Men det skulle gå fint, tenkte jeg – for Peter og jeg har jo hverandre og jobber som et team! Det var bare en ting..

Hvor var egentlig Peter?

Åja.

Det stemmer det.

Peter har blitt pjusk, han!

Ligger på sofaen!

Tilfeldigvis akkurat når vi må få ut all den knuste betongen. Som veier tonnevis. Sa jeg at det veier tonnevis?

Ja, nei, da ligger far på sofaen med “man flu” og nesespray. 

Så neida. Sånn er livet.

Pjusk..
 

…Pjuskesen 🙂

/ Karma kalles det kanskje 😅