Hver bidige måned skjer det samme.
Helt siden jeg var 14 år, har PMS’en min sparket inn for fullt hver fjerde uke. Det innebærer altså at noen få dager i måneden, går jeg fra snill og god – til hissig og amper, på 0,3 sekunder.
Og hver måned tenker jeg det samme. “Nå må jeg prøve å huske at det er PMS’en som snakker, sånn at jeg heller kan tie stille istedenfor å buse ut med ting uten å tenke først.”
Men det er både flaut og trist å innrømme det: Jeg feiler hver eneste gang.
For jeg vet ikke hva denne PMS’en gjør, men det blir bare så ekstra tydelig at Peter plystrer for høyt. At han sitter for lenge på do. At han aldri rydder i klærne på badet, eller kaster den tomme dorullen. At han glemmer ting hele tida. Og er kronisk forsinket.
Han. Bare. Irriterer. Meg.
Det rare er jo at Peter og jeg aldri har snakket om denne PMS’en min, og utrolig nok virker det som om han ikke registrerer den – den bare raser forbi, måned etter måned uten at han bryr seg.
Han nevner den i alle fall ikke, og godt er det – for dersom han faktisk hadde påpekt at jeg var premenstruell, ville det jo vært å kaste bensin på bålet. For det er jo aldri PMS som er problemet. I alle fall ikke når man står midt oppi “hissig-og-amper-på-0,3-sekunder”. Da er det bare Peter som er teit.
Men her en kveld skjedde noe uventet. Jeg følte meg plutselig så rolig og avbalansert, ikke irritert på en eneste ting – og det overrasket meg litt, for jeg visste at mensen var like rundt hjørnet.
Så da slo det meg: Kunne jeg ha hatt en måned uten PMS?! Kanskje premenstruelle plager er sånt som stabiliserer seg når man runder 30..?
– “Du Peter?”, sa jeg, “Er det bare meg, eller har jeg ikke hatt noe PMS denne måneden?”
– “Eh, oi..”, mumlet Peter små-stresset.
– “Nei, altså”, fortsatte jeg, “Jeg føler meg bare så rolig liksom. Jeg vet jo at mensen er like rundt hjørnet, men jeg er jo ikke irritert! Kanskje jeg ikke har PMS lenger..?”
– “Åja..”, sa Peter, “Eh, nei.. Du har fortsatt PMS ja. Men det pleier å roe seg litt, sånn rett før. Det gjør det hver måned.”
Jeg må ha sett ut som et spørsmålstegn.
Det skulle altså ta meg 8 år å innse at gubben har lært litt etter å ha gjennomgått ca. 80 PMS-runder (og 2 fullgåtte graviditeter med de hormonelle svingninger det innebærer).
Det har aldri slått meg at han kanskje har innsett hvilke dager det er lurt å liste seg litt på tå, og når de premenstruelle herjingene forlater kroppen og frua blir seg selv igjen.
Så fra neste måned, Peter. Da skal jeg virkelig prøve å huske at det er PMS’en som snakker, sånn at jeg heller kan tie stille i stedenfor å buse ut med ting uten å tenke først. Jeg lover.
Hvis du klarer å unngå å være så sinnssykt irriterende akkurat da.. シ
/ 🙊🙈❤️
Ikke bare min mann som vet når han skal puste litt ekstra og liste seg på tå! Vi tror de ikke kjenner oss så godt også vet de faktisk mer enn de gir uttrykk for, syns det var en herlig kommentar fra din kjære!
Hehehe, SÅ gjenkjennelig! Selv merker jeg det gjerne når jeg har lyst til å rive nesa av folk som snørrpuster/snufser på kollektivtrafikk, eller jeg ikke kan spise i kantina fordi folk lager spiselyder… sliter med det til vanlig og, men med pms blir det uhåndterlig! Pleier å informere/be om unnskyldning på forhånd til mannen: Hvis jeg eksploderer de neste 48timene så mener jeg det egentlig ikke…
Godt å høre at flere har det sånn 🤗. Det verste er vel de gangene man husker å tenke at det er “bare PMS”, og man er midt oppi et utbrudd, også klarer man liksom ikke å tie likevel 🙈. Husker første gang jeg hadde testet positivt på en graviditetstest, og mannen min bare: “Jeg hadde en mistanke om det, for jeg har ikke merket noe til PMSen din denne gangen”. Og jeg bare: “Hæ, pleier jeg å ha PMS?!” 🤣🤣
Delte innlegget med gubben, sånn at han kan se at det ikke bare er jeg som er mentalt ustabil et par dager i måneden. TAKK! 😅🤗
Når jeg sier til min kjekke og snille kjæreste..Blæh mensen er kommet så sier han så fint..ååå derfor du har vært litt unormal..😂han er også veldig snill så han prøver så godt som han kan å være veldig støttende. De er nå gode disse mannfolkene for det er ikke tvil,de nå gjennomgå mye😂
Ahahaha har det AKKURAT sånn. Mannen min har stålkontroll på syklusen min, jeg påstår hardnakket hver gang at det IKKE er pms, men duverden så rett han har 😛 Har forøvrig begynt å logge syklusen min, så når jeg etter en dag med superaggresivpms sjekker kalendern så stemmer det på en prikk 😉 Er ekstra snill med meg selv de dagene, prøver å få nok søvn (ikke alltid det skjer m to små barn), lese ei god bok, overse rot og prøve å navigere meg helskinnet gjennom det 😛 Men så utrolig gøy at samboer/ektefelle etterhvert kjenner en så godt at de vet når de skal skygge banen 😉
Haha, godt å høre at jeg ikke er alene om å bli ekstra irrasjonell når PMSen herjer som verst. I følge samboeren min er jeg visst aller verst når jeg er både sulten og har PMS 😛
Jeg slet også veldig med PMS før. Ble tris og irritert hver måned. Fikk da tips av psykologen min om å ta magnesium og etter ar jeg begynte med det forsvant PMS-plagene og i tillegg har jeg ikke lenger vondt i magen når jeg har mensen lenger.
B-vitamin (B6 og B12) kan også mange ha nytte av