Hvordan i all verden kunne dette skje? Også jeg, den største motstanderen av å stille klokka av oss alle..

Den første henvendelsen fra en journalist kom allerede forrige uke – for var det sånn at jeg kunne tenke meg å ta et kjapt lite, bittelite ørlite intervju angående det å skulle stille klokka fra sommertid til vintertid, kanskje?

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Ikke det, nei?

Det ble nok forrige gang du stilte opp, sier du?

(Faksimile: 4 av Amedias 63 aviser)
 

På torsdag takket jeg nei (men pent) til radio også, for selv om jeg syns det å stille klokka er noe herk, så føler jeg at jeg får greit med utløp for det her på bloggen.

Men så skjedde altså det utrolige.

For til tross for flere påminnelser denne uka, klarte jeg faktisk å glemme at klokka skulle stilles i natt. Hvordan i huttiheita er det mulig?!

Det skal sies at Peter har klaget på at jeg ikke har fått med meg noen ting de siste ukene, og til en forandring er det han som må fortelle meg ting gjentatte ganger for at jeg skal huske det – ikke motsatt som det pleier å være.

Akkurat nå er det hakket for mye å tenke på med flytte-organisering, vaskerom-planlegging, jobb, unger, hund, hus, hus nummer 2, hage, hage nummer 2, vinterdekk, jobbturer, alarm-montering, TV og internett-tilkobling (visste du at det ikke er lov å ha to abonnementer forresten, overlapping i to hus er forbudt), og så videre, og så v i d e r e.

Derfor må jeg bare beklageligvis innrømme at omtrent alt det Peter sier, går inn det ene øret og ut det andre. Jeg klarer bare ikke ta inn flere ting akkurat nå. Survival mode.

Det å stille klokka? Ikke viktig nok.

Så i dag våknet jeg grytidlig av en liten finger som prikket meg i panna.

– “Mamma er det morgen nå?”

Mamma kikket på klokka.

– “Nei, jenta mi. Det er IKKE morgen nå. Vi må sove litt til.”

Men det gikk jo ikke, de små bena klarte ikke ligge stille – men det jeg imidlertid stusset litt på, var at jeg ikke følte meg så trøtt til at det skulle være så tidlig..

Men jeg tenkte at det sikkert skyldtes at jeg hadde sovet tungt i natt, så jeg stod opp. Vi hadde mye vi skulle rekke i dag, like greit å gønne på en time før normalen.

Det var ikke før jeg stod og lagde frokost en stund senere, at jeg registrerte at klokka på komfyren ikke viste det samme som mobilen. Men jeg skjønte det ikke da heller. Jeg trodde strømmen hadde gått i løpet av natta, og bestemte meg for å be Peter se på det.

En ganske god stund etter det igjen, oppdaget jeg at klokka på veggen også gikk feil. Først da skjønte jeg at det måtte være noe muffens. Også kom jeg på at vi jo hadde klinket inn vintertid i løpet av natta – og derfra og ut har det, hold deg fast, vært ren lykke!

I dag har jeg, for første gang i historien, virkelig følt at jeg har hatt en time ekstra til rådighet! Og det har vært helt fantastisk! Det aller beste var selvfølgelig at begge ungene slokna en time før normalen i kveld, og da var jeg på nippet til å rope ut min begeistring over denne fantastiske klokkestillingen.

Glemt var mitt store ønske om sommertid hele året, nå var det bare den ene ekstra timen som gjaldt, i et flyttekaos der vi trengte det som mest.

Helt til jeg kom på at det blir motsatt igjen i mars. Og at vi da må opp en time tidligere enn normalt igjen.
 

/ JA til sommertid hele året! 👊🏼💥