Flyttebil og minusgrader

En berg- og dalbane går mot slutten. Og det er ikke takket være meg – men ene og alene takket være Peter.


 

For de siste ukene har vi grublet fælt på når vi skal flytte. Faren med å ha for god tid, er jo at man har en tendens til å slappe av litt.. Og siden den fine familien som kjøpte vårt hus ikke ønsket å ta over før i november/desember, har vi jo faktisk hatt all tid i verden!

Det har resultert i at istedenfor å flytte mens det fortsatt var tidlig høst og deilig temperatur i lufta – har vi ventet til den første snøen falt og den sure vinden sørget for at det var bitende kaldt å bære møbler. Smart. Veldig smart.

Jeg er jo en person som liker både planlegging og forutsigbarhet, og var i ferd med å skissere en detaljert plan for hva som skulle flyttes når – da Peter i går plutselig tok over styringa.

For i går skulle svigers komme nedover en tur for å hjelpe til med noen tunge løft, og mens jeg tenkte at vi bare skulle ta et par skap på hengeren, trumfet Peter gjennom at vi måtte booke flyttebil for å flytte hele sulamitten. Nå var det visst nok grubling – på tide å få ut fingeren!

Det fulgte to dagers gratis lån av flyttebil med meglerfirmaet vi brukte, så flyttebilen har jo vært planen vår hele tiden. Og jeg var jo enig om at flyttebilen skulle bookes, men ikke uten at planleggingshjertet mitt hadde utarbeidet en flytteplan! Hadde vel vært lurt å tømme fryseskapet først kanskje? Og lage en liten bag med det nødvendigste til barn og voksne..?

Men den tanken rakk jeg knapt å tenke før rubbel og bit av store møbler føyk ut døra i går, bortsett fra et par madrasser på gulvet. Alle skap og kommoder var plutselig borte – “null stress det, da”! Men siden vi ikke har rukket å flytte kjøkkenting enda, ble vi enige om å sove et par netter til i gammelt hus, før vi flytter på ordentlig.

Det tror jeg kanskje ikke Peter hadde tenkt over, så da den ene småttisen kom ut av dusjen i går kveld, klar for å hoppe inn i ren truse og pysj, kikket Peter seg forvirret rundt før han innså at han hadde kjørt absolutt alt av klær bort på det ene flyttelasset. Lamper var også skrudd ned, så i går ble det lesestund på senga med lommelykt 😉

Men i morgen flytter vi altså på ordentlig, og jeg må motvillig innrømme at det hadde vi definitivt ikke gjort dersom Peter ikke hadde tatt over styringen. Flytte-berg-og-dalbanen er endelig ved veis ende, og jeg gleder meg vanvittig til å gi slipp på flyttestresset!

Også får jeg vel motvillig innrømme at det ordnet seg – uten verken planlegging eller forutsigbarhet シ

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ Nytt hus – nye muligheter 😍

1 kommentar
    1. Det er så morsomt å lese innleggene dine som handler om flytting synes jeg. Mest fordi jeg selv holder på å flytte, og kjenner meg veldig igjen 🙂 Samme skjedde med oss i går: mannen kjørte vekk alt han eier av klær, selv om vi enda har et par dager igjen å bo her!! Alt går så fort, og det jeg gjerne skulle hatt system på, kan jeg bare glemme å ha system på. Her må jeg bare godta at saker og ting blir slengt ut av døra ofte uten en form for system i det hele tatt. Det er jo ikke sånn at jeg vil ta hele flyttelasset selv heller..

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg