Når “bucket listen” plutselig står tom 💔❤️

“I går gjorde vi noe så kjipt som å sette oss ned for å skrive en bucket list, ikke fordi vi vil, men fordi vi må.”

Setningen lyste mot meg, der jeg lå henslengt i sofaen og scrollet på Facebook. Jeg kjente klumpen i halsen vokse, jeg har hatt henne i bakhodet konstant de siste månedene, Heidi som jeg gikk i klasse med på videregående.

I februar fortalte hun at hun hadde slitt med smerter i nakke og rygg i et par måneder, ganske sikker på at det var prolaps. Omsider fikk hun tatt MR, så viser altså bildene at hun sjokkerende nok har kreft med spredning til 6-7 virvler i nakke/rygg.

Tobarnsmor, kone og gründer – og så bare bang! Brutalitet slengt midt i fleisen. Kreft med spredning til skjelettet lar seg ikke helberede.

 


“Kom hun gående?”, hvisket sykepleierne forskrekket til hverandre da Heidi
møtte opp på sykehuset rett etter å ha fått svar på MR-bildene

 

Åpenheten hun har vist har jeg beundret fra dag én. Heidi deler, både oppturer og nedturer – hun setter ord på hvordan det er å gå fra å være “frisk” med antatt prolaps, til plutselig å være kreftpasient – over natta.

“I møte med døden er til og med begrenset levetid en bonus”, skriver Heidi – og det smeller i hjertet mitt. Ting settes så innmari i perspektiv.

Så tilbake til bucket list’en innledningvis. I september delte Heidi nemlig dette innlegget:

 

Og jeg følte bare for å grine. Tenk på det da, man setter seg ned sammen med mannen sin og ender opp med en tom bucket list – etter at begges liv har blitt snudd opp ned.

Når man for alvor innser hva det er som faktisk betyr noe i livet – og at ingenting annet egentlig føles viktig nok. For en tankevekker.

Jeg, og garantert flere med meg, vaser rundt – hele tiden med et halvt øye skuende mot morgendagen, neste helg, neste uke, neste måned. Og i forbifarten glemmer vi at livet er her og nå.

Heidis to småttiser ⭐️⭐️

Jeg er så takknemlig for at Heidi velger å være åpen! Og jeg anbefaler alle å høre podcast-episoden av Kreftkompasset der hun er gjest i episode 84. En sårbar og sterk samtale med programlederen, hvor det er rørende å høre Heidis fine, myke stemme fortelle hele historien selv.

Latteren hennes er lik som den var i klasserommet på videregående for veldig mange år siden. Og da jeg spurte henne om det var greit at jeg skrev litt om henne på denne bloggen, svarte hun i kjent stil:

“Selvfølgelig! Jeg vil gjerne minne folk på hva som er viktig i livet ❤️”

/ HEIDI 🙏🏼❤️

 

PS! Kjenner du et vordende brudepar? Heidis hjertebarn og gründerskatt er Bryllupshjelperen.no 🙌🏽

21 kommentarer
    1. Jaaa, det er så viktig å minne oss selv på at livet er her og nå❤️ Vi må huske å leve NÅ. Fortiden er forbi, framtiden vet vi ingenting om.

    2. Den siste uka har jeg ventet på telefon fra Riksen. Endte på Tønsberg sykehus med ekstrem hodepine for 3 uker siden. Masse prøver og undersøkelser i 15 dager. Så drar jeg hjem med ordet hjernesvulst…. Så nå venter jeg på veien videre. Hvordan veien blir vet jeg ikke enda. Men det jeg vet er at datteren min er 18 i dag, og jeg vil være der til hun holder bursdagsfeiring til mine fremtidige barnebarn. Og ja, jeg er redd. Men jeg klarer ikke å fokusere på det. Jeg vil leve, så da fokuserer jeg på det.

      1. Jøss, som å lese min historie. Jeg fikk også beskjed om hjernesvulst for 2 uker siden. Hvordan kan vi connecte? Og vil du?:-)

    3. Det gjør meg veldig vondt å lese dette. Blir fryktelig lei meg. Håper hun blir frisk. Tenker på Gud. Da jeg gikk på ungdomsskolen var det en ung lærerinne som fikk kreft på skolen vår. Jeg skrev et brev til henne, og anbefalte henne å gå turer og tenke på Gud. Tror fortsatt at Gud eksisterer. Vet om folk som ved hjelp av sykehus, medisiner og forbønn i tillegg, ble friske. Etter min oppfatning lever ikke mennesker i norske menigheter som bra kristne mennesker for tiden, og jeg frykter at de noen ganger oppfører seg på en måte som er verre enn de som ikke tror. Men det har aldri handlet om menneskene. Gud bruker de uperfekte. Gud kan fortsatt helbrede og være med å virke, så medisinene gjør henne bra. Misjonen “Jesus leger” mottar dyre telefoner fra folk som betaler ribb og ben for å få en velsignelse fra Gud, over telefon, noe jeg ikke liker. Men de har også en tjeneste der de sender en bønneduk, gratis, som de har bedt for, hvis de fortsatt har denne tjenesten. Dette kan finnes på nettet hvis man googler “bønneduk” og “Jesus leger” og evt “sven magne pedersen”. Men ikke ring han, hvis du ikke ønsker å bli blakk. Gud kan helbrede, men vi mennesker er ofte drittsekker, men det er ikke Gud. Jeg skal også be en bønn for henne, selv om jeg ikke går på møter lenger, har jeg fortsatt barnetrua.

      1. Barnetrua kan være fin, den 😊 Og jeg syns det er fint at folk som tror, tror – akkurat som de som ikke tror, ikke tror. Det er plass til oss alle ☀️

    4. Takk for påminnelsen, i en tid da vi konstant blir minnet om hva som er U-viktig. Da spesielt hvis man leser blogg eller kanskje bare følger litt med på influencerbransjen generelt.
      Ord til ettertanke ❤️

    5. Det var veldig rørende. En påminnelse å ikke ta hverdagen for gitt. Jeg ble innlagt selv på sykehus ihelga og heldigvis det er bare krystallsyke.
      Takk for at du deler.

    6. Det er som en knyttneve rett i magen, for å si det forsiktig. Sterkt, og gripende, sjelelig. En påminnelse om å være glad for de små tingene i livet, og det å ta vare på hverandre.
      Ta vare!❤️

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg