“Alt man trenger er en hage og litt godt humør”, skrev Peter på bloggen sin i vinterferien, da han tok med ungene på utflukt. Planen hans var egentlig å dra til skogs, men etter en uke med barnehage-basilusker ville han gjøre det så enkelt som mulig.

Han pakket sekken full med niste, kakao, tennved og godsaker – og spente ski på seg selv og barna..

– “Kos dere!”, ropte jeg etter dem, “Eller, vent! Hvor i all verden skal dere tenne bål?”

– “Næsj, det ordner seg”, gaulet Peter.

– “Jammen!”, svarte jeg, “Det er ikke så mye snø nå, du har vel en plan?”

– “Null stress, daddy got this! Gå og legg deg du nå, sov deg frisk.”

– “Jammen”, stresset jeg videre, “Ikke på verandaen liksom, eller plenen?”

Jeg så med gru for meg hvordan en glup idé plutselig kunne ende opp med full fyr på verandaen eller som en svartsvidd flekk på plenen.

– “Slapp av”, humret Peter, “Jeg har vært på tur før altså. Jeg vet hvordan man gjør det – du trenger ikke bekymre deg for hverken veranda eller plen!”

Både barn og paps storkoste seg ute i det fine været i timesvis, og luktet alle tre av bål da de kom inn igjen på ettermiddagen.

Det var ikke før i går, da jeg skulle ta en runde med raka i hagen bak huset, at jeg fikk øye på noe ganske merksnodig…

 

 

“Alt man trenger er en hage og litt godt humør”.

/ .. og en spade, litt jord og noen sabla gode gress-frø 🙈