Bare litt zumo de manzana, takk

Jeg elsker notatblokker. Noe av det aller beste jeg vet er å kjøpe meg en splitter ny notatblokk som jeg kan begynne å skrible ned ting i.

Stort sett går det i lister, for jeg har tusen ting som trenger struktur i hodet til enhver tid. Ideer til blogg, ideer til podcast, avtaler, dead-lines, handlelister, you name it – notatblokka er aldri langt unna.

Behovet for notatblokker eksploderte etter at jeg ble mor, så jeg tror jo det har med mamma-hjernen å gjøre. Men samtidig kan man jo spørre seg om dette er en ond sirkel også, for jeg får jo definitivt ikke trent opp hukommelsen av å skrive ned absolutt alt. Hjernen min er av typen teflon, tankene streifer såvidt innom før de sklir avgårde igjen.

Likevel klarer jeg ikke slutte med å skrive ned ting, for jeg elsker følelsen av å tømme hodet! Det er befriende og det er avhengighetsskapende.

Det var ikke før i går kveld jeg innså noe jeg burde innsett for lengst. Peter og jeg skulle til å legge oss, da han plutselig utbrøt:

– “Hei! Vi skal jo til Spania i sommerferien! På tide at du lærer deg spansk nå, vel?”

Vi er jo så heldige at vi har egen nøkkel til svigers’ feriehus i Spania, og prøver å få tatt turen sammen med dem en gang i året. Både Peter og mine svigerforeldre har lært seg en del spansk de siste årene, og alle tre henger greit med når noen snakker spansk til dem. Spesielt svigerfar er god på å gjøre seg forstått, og kan forklare oss både grammatikk og fremmedord.

Mens for min del..

Det blir humor på snapchat, om ikke annet 😬

Jeg burde jo virkelig lagt inn en skikkelig innsats for å forstå hva som blir sagt når vi tross alt besøker det samme stedet og møter de samme folkene minst en gang i året..

Og det er fælt å innrømme det overfor seg selv – men et nytt språk? Det lar seg bare ikke gjørra!

Jeg vet ikke om jeg kan skylde på mamma-hjernen, sannsynligvis er det vel min forkjærlighet for lister og notatblokker som har gjort at hukommelsen rett og slett ikke er det den en gang var. Å skulle forholde seg til et nytt språk nå..? Niet.

Det er som om hjernen min sier seg fornøyd, den har på sett og vis takket for seg – den forstår både norsk og engelsk – og det får være greit. Pugging av nye ord og å sette seg inn i spansk grammatikk, er virkelig ikke aktuelt.

Jeg prøvde meg på en spanskkurs-app for et par år siden, men jeg sluret rundt på de samme spørsmålene uke etter uke. Appen registrerte så klart når man svarte riktig mange nok ganger og gjorde seg fortjent til å hoppe opp til neste nivå, men jeg ble altså værende i startgropa uten å komme meg videre.

Og i går gikk det altså opp for meg. Det blir ikke aktuelt å lære seg spansk nå. Kanskje når jeg en vakker dag ikke har fullt så mye å fylle notatblokkene mine med, men ikke nå.

Så får det heller være at jeg går mot enda en sommer der de eneste spanske strofene jeg kommer til å si er: “zumo de manzana”.

Man kommer seg et stykke med å kunne det spanske ordet for eplejuice, men spesielt langt blir det nok ikke 😂

Det får holde med bilder på snap 💩

/ Enough with the english, yes 🙋🏻✌🏼

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg