Akkurat nå er jeg i lettere sjokk. Hvem i all verden er det som gjør noe sånt?

For helgen som gikk, var superfin. Du vet, en sånn helg der timene bare flyr avsted fordi man er sammen som familie og bare tar ting på sparket. Ingen fotballcuper eller håndballcuper eller dugnadsvakter. Bare en tur innom biblioteket, en svipp til Stavern, litt hagearbeid innimellom slagene, og en skogstur med gode venner og sekken full av mat som skal godgjøre seg på bålet.

En super helg – det eneste som manglet, var hobbyen min. Strikketøyet med de fine fargene har ligget på kommoden borte i hjørnet og smilt til meg hver gang jeg har kikket bort på det, men jeg har ikke strikket en eneste maske siden jeg såvidt fikk startet på et erme før helgen.

I dag hadde vi akkurat spist middag, da barna fikk gå fra bordet. Peter fikk plutselig en telefon, og jeg ble sittende igjen alene – akkurat litt for mett til å orke og rydde av bordet.

Så fikk jeg øye på de fargerike garnnøstene.. Endelig litt strikketid! Jeg kastet meg over pinnene, skulle akkurat til å sette strømpepinne nummer fem i den første masken, da jeg oppdaget det..

WTF?! Hva hadde skjedd med den ene strikkepinnen? Hvorfor var den plutselig helt bøyd? Hvorfor så den ut som en liten klepp, hva i all verden var det som hadde skjedd? HVEM hadde brukt strikkepinnen min som verktøy?!

Jeg konkluderte kjapt med at dette ikke kunne være rampestreker fra to små, for en strikkepinne i aluminium bøyes ikke så lett. Så da gjenstod bare..

– Peter? Hva i huleste har du gjort med strikkepinnen min?

– Hæ? Hva mener du?

– Strikkepinnen! Se på den, da! Den er jo helt bøyd! Hva har du gjort?

– Oisann.. Nei altså, jeg skulle bare åpne et gammelt malingsspann jeg fant i kjelleren. Så skulle jeg bare hente noe på kjøkkenet, og da så jeg tilfeldigvis den ene strikkepinnen som var til overs.

– Til overs?! Den er ikke til overs! Du brukte strikkepinnen min til å åpne et malingsspann?!

– Ja altså, du hadde jo fem stykker, da! Og da jeg så at den ene bare lå og slang mens de andre pinnene var i bruk inni det rosa garnet, tenkte jeg at det var greit. Du har jo bare to hender liksom.

Jeg.. Vet ikke hva jeg skal si. “Den var til overs”.

Så nå sitter jeg her med en bøyd strikkepinne. Jeg, som var overbevist om at strikketøyet ville få ligge trygt, har nå lært. Man pakker ikke bare bort tingene man ikke ønsker at barna skal få tak i, man legger dem ikke opp i høyden der mannen kan finne dem heller.

For man vet jo aldri når man kan komme over et gammelt malingsspann 🙈

/ Bill. mrk: Oppgitt