Rett før jul skulle jeg hente posten, og der – midt blant julekortene, stakk det ut en hvit konvolutt jeg ikke kjente igjen håndskriften på. Jeg regnet med det kanskje kunne være et godt gammeldags julebrev, og satte meg tilrette ved kjøkkenbordet mens jeg åpnet konvolutten.
Og så kom tårene.
For jeg vet ikke om det er så lett å forstå, men det å skrive blogginnlegg er jo både en jobb og en hobby for meg. I starten var jeg veldig stresset av tanken på alle som stakk innom for å lese, men etterhvert har antall lesere på en måte gått litt i glemmeboken. Jeg ser jo at veldig mange er innom hver eneste dag, men likevel føles det som om jeg på en eller annen måte bare skriver for kjentfolk.
Kanskje er det derfor uventede tilbakemeldinger man får, er det fineste man kan oppleve som blogger. Det at ukjente mennesker skriver at de kanskje har bitt seg merke i et eller annet de har lest, og at jeg på en eller annen måte har utgjort en forskjell i noens liv. Det er skikkelig, skikkelig stort for meg.
Så tilbake til den hvite konvolutten. Inni lå det en haug med lapper, samt et håndskrevet brev:
Har du sett noe så trivelig?! Her er det altså en leser i Randaberg som har fått med seg min fascinasjon for andres handlelapper, og som i lang tid har samlet de hun har kommet over, for å sende til meg i posten.
For alle som syns det er artig med gjenglemte handlelapper på butikken, vet hvor innmari sjeldent man faktisk finner dem! Så det er ingen tvil om at det må ha tatt sin tid å samle så mange. For en fantastisk hyggelig ting å gjøre – jeg blir så rørt!
Så tusen takk, du kjære faste bloggleser fra Randaberg – dette kommer jeg til å glede meg lenge over ❤️
/ God fredag – hilsen en ekstra takknemlig blogger 😍
Jeg tenker faktisk på deg hver gang jeg ser en handleliste på butikken <3
Du burde skrive bok, med lappene i👍🏻
Tenkte på deg forrige lørdag da jeg før første gang på flere år skrev handleliste på papir 😊
Hei 🙂
Artig med handlelapper. Men, kan jeg låne et bilde av deg, brev og handlelapp til en ørliten artikkel?
Send meg en mail på konatilblogg (@) gmail.com 😉👍
Fikk aldri svar.
Jeg har ikke fått noen mail – kan du prøve å sende den på nytt?
Har ikke hatt handlelapp dilla men en handlelapp betyr mye for meg.. Mamma døde 67 år gammel i hode og kropp var mamma yngre enn meg. så gikk fortt 7uker fra hun svinga seg på dansegolvet til diagnose kreft og hun døde.. Jeg arvet en god del klær.. Så 1 år etter mamma døde ville jeg ha på kåpa hennes der fant jeg handlelapp… Vel tenk at denne lappen fikk meg til og bryte sammen.. 1l kefir.. Kaffi melitta poser… Ukeblad. Agurk tomat kviteost.. Ja det stod det.. Og når jeg leste bloggen tenkte jeg.. Ja det ligger mye i handlelapp
Jeg føler meg alltid som den teitingen som går på butikken med en stor handlelapp,men er noe med det å skrive en handleliste på papir kontra å notere det på telefon blir ikke like oversiktelig,så skal fortsette å være teit og trøste meg med at jeg ikke er alene 😂♥️Hihi
For en fantastisk fascinerende fascinasjon å ha, og for en kul bloggleser!! 🙂