En kjærlighets-oppdatering

For to år siden skrev jeg om noe skikkelig koselig, nemlig at man iblant bare trenger en bitteliten dytt av en bitteliten hjelper for å få ting til å skje 😉

Historien startet egentlig for fem år siden, en dag min gode venn Pål var på besøk. Vi satt ved kjøkkenbordet og skravlet, vi hadde ikke sett hverandre på evigheter og hadde mange tråder å nøste opp i.

Pål hadde nylig blitt singel etter å ha vært i et forhold i åtte år, og han begynte så smått å komme seg på beina igjen i ny leilighet. Vi snakket om livet, og om hvordan kjærligheten har en tendens til å ta uventede vendinger. Om lange forhold som man tror er det riktige, men som viser seg å være feil likevel. Så lo vi litt av hvor fort det hadde gått i svingene med Peter og meg, men hvor riktig ting føles når man treffer den rette.

Jeg skjønner til dags dato ikke hvorfor, men akkurat idet Pål snakket om sine drømmer for framtida, fikk jeg en følelse av at jeg hadde hørt alt sammen før. Men at det den gangen hadde kommet fra en av mine bestevenninner, Janne.

Pål og Janne hadde aldri møtt hverandre før, og siden Pål var relativt nysingel og Janne var på husjakt med typen sin – måtte jeg jo bare innse at hjernen min hadde spilt meg et puss.

Månedene gikk, og Pål og jeg holdt kontakten. Jeg snakket jevnlig med Janne også, og må innrømme at hjertet mitt gjorde et hopp den dagen hun fortalte at det var slutt mellom henne og kjæresten. Janne var rimelig knust, så jeg kunne jo ikke akkurat forklare henne at jeg hadde en mulig kandidat klar – til den dagen hun kom til å forstå at eksen ikke var drømmeprinsen likevel..

Så jeg ventet et helt år før jeg turte å hinte frampå om hun kanskje kunne være klar for en blind date. Jeg husker hun ble lattermild, og svarte at det sikkert ikke kunne skade. Så hørte jeg med Pål. Og jeg bannet høyt da han svarte at han var happy og på dater’n med ei søt jente for tida..

Månedene gikk, plutselig var Pål fri og frank igjen. Denne gangen følte jeg at jeg ikke hadde noen tid å miste – så jeg kastet meg på telefonen til Janne. Men da var det hun som var på dater’n og rimelig happy!

På dette tidspunktet  tenkte jeg at  får det være greit.. Nå får Kirsten Giftekniv ta seg en bolle – hvorfor i alle dager hadde jeg hengt meg så opp i at disse to menneskene skulle være den perfekte match? Bare fordi de hadde de samme tankene om framtida..?

Men samtidig fikk jeg ikke ro i sjela! Skulle jeg la det ligge eller skulle jeg fortsette å trekke i trådene..? Jeg hadde ikke noe valg. Så da det (endelig) viste seg at Pål og daten ikke hadde vært noen match likevel, kastet jeg meg over telefonen til Janne. Du skal på date med en som heter Pål.

Så ringte jeg Pål og sa det samme til ham. Du skal på date. Dere må møtes, for min skyld. Jeg holder på å bli gal!

10 mai 2016, klokken 15.48 sendte Pål en melding til Janne. Og til min store glede, hadde magefølelsen min vært on point – for det gikk veldig, veldig bra 😉

Jeg er utrolig glad for at jeg fikk muligheten til å følge magefølelsen og gi to mennesker en bitteliten dytt i riktig retning, og jeg må stadig klype meg i armen fordi det attpåtil var full klaff og ordentlig kjærlighet.

Men ingenting gleder hjertet mitt mer enn den siste oppdateringen fra Janne + Pål = Sant.

For til våren… ❤️

/ Den bittelille hjelperen gleder seg noe helt vanvittig 😍

Siste innlegg