For første gang på snart fem år, er jeg helt skrive-forvirra. Akkurat nå føles det helt merkelig å skulle skrive om noe som ikke handler om den surrealistiske situasjonen landet vårt og hele verden nå står i.

For alt er jo uvant akkurat nå. Hver morgen starter vi med et “God morgen!” på skole-chatten for å signalisere at vi er våkne og klare for en digital skolehverdag. Noen timer senere logger vi av med et “Takk for i dag”, etter at eldstemann har pløyd seg gjennom oppgave etter oppgave, og mor har fått frisket opp gammel kunnskap om både oddetall og engelske gloser.

Hjemmekontoret mitt er fullt av folk (sånn føles det i alle fall 😅) og heldigvis har været vært på lag de siste dagene, sånn at vi har fått luftet hodet noen timer også. Vi tar én dag av gangen, for så fort vi tenker framover – begynner tankekjøret å leve sitt eget liv. Og det er ikke bestandig like bra.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

For sannheten er at jo at jeg er livredd. Og jeg klarer ikke se for meg hva slags konsekvenser alt dette kommer til å få.

Men samtidig vet jeg at denne frykten ikke gjør noen av oss noe godt. Det er frykt nok å lese nettaviser, derfor tenker jeg å la denne bloggen være et fristed hvor vi heller kan fokusere på det som gjør oss litt mindre bekymret akkurat nå.

Som i dag, da det midt oppi dette kaoset, var mødre (og fedre!) som deltok på hjemmeskole-versjonen av gym, og som spratt rundt på stuegulvet fordi oppgaven lød “Ta 20 froskehopp” – etterfulgt av “Ta 10 push-ups og 15 sit-ups”.

For det er ting som det, som tross alt gir litt håp og glede i denne skumle, nye hverdagen. At folk jobber for å finne nye løsninger. Kreative lærere som kommer opp med smarte løsninger for å nå ut til barna, og artister som synger for naboene sine fra balkongen ❤️

Sånne ting ønsker jeg å fokusere på fremover.

Så det at jeg ikke skriver om virus-frykt, betyr altså ikke at jeg ikke bryr meg – det betyr bare at hodet mitt har et behov for å skifte fokus. Jeg har hele tiden ønsket at denne bloggen skal fungere som et slags pusterom i hverdagen, og jeg håper du som leser tenker at det er en god idé også i disse dager 😊

En dag vil vi forhåpentligvis se tilbake på denne uvirkelige perioden, og tenke at vi klarte det. Sammen.

/ Én dag av gangen ❤️