Gleden er å pendle til jobb

Det har jo vært en tid i hjemmekontorets navn de siste to månedene, og på radioen i dag hørte jeg noe jeg syns var litt koselig. Det viser seg nemlig at folk har taklet hjemmekontor veldig bra – men at det er én spesiell ting mange savner: Reiseveien til jobb!

Og det må jeg innrømme var litt overraskende, for jeg ville jo trodd kollegaer, samhold og arbeidsfellesskap, selve kontoret, kaffemaskinen, lunsjen eller små-skravlingen var ting man ville savnet mest.

Men så viser det seg altså at denne lille turen man får for seg selv til og fra jobb, byr på et uventet savn ❤️

Photo by Brandon Hoogenboom on Unsplash

De siste årene har jeg jo hatt hjemmekontor på permanent basis, og selv om jeg liker å kjøre bil – syns jeg dette med å komme seg fra A til B er fryktelig kjedelig, spesielt hvis det er kø.

Og kanskje ikke så overraskende viser denne lille forskningsrapporten (som er utført i Nederland) at det er bilistene som savner pendlerveien minst. De som savner reiseveien mest, er de som til vanlig sykler, går eller tar kollektivtransport.

Og dette er jo superinteressant! Hva er det som utgjør savnet? Er det den friske lufta i fleisen? Eller det at blodpumpa settes i gang før arbeidsdagen starter? Er det synet av landlig natur eller bylandskap? Eller er det følelsen av å bruke kroppen fra hjem til jobb?

Denne undersøkelsen er altså gjort i Amsterdam, og nå ønsker norske forskere å finne ut det samme om oss nordmenn: Hva betyr reisen til og fra jobb for oss? Påvirker jobbreisen humøret og hvordan vi gjør det på jobben? (Edit: Undersøkelsen utføres av Transportøkonomisk Institutt og her kan du delta! ←)

Så tenk litt på det neste gang du sitter på bussen eller sykkelsetet på vei til jobb: Dette er bevisst eller ubevisst en av de beste tingene ved din arbeidsdag. Det vil sannsynligvis påvirke både humøret for resten av dagen – og hvordan du får utført jobben du skal gjøre.

Og vips så føles kanskje ikke bussturen så kjedelig likevel ッ

/ 🚶🏼🚴🏼🏇🏼🚣🏽🚗☀️

3 kommentarer
    1. Ei kvinne som lev i eit psykisk voldeleg forhold treng di hjelp. Eg har oppretta ei spleis så ho kan starta på nytt, men spleis godtar ikkje beskrivinga av mannen, så ho treng all den publisitet ho kan få.
      Det er ikkje fare for liv, og dermed får ho ikkje hjelp ifrå krisesenter. Snønadar frå nav har ho krav på men ikkje før ho har flytta, og det er nå ho treng pengan! Vær så snill å støtt eller gjerna del denna spleisen, ho treng det så inderleg.

      https://www.spleis.no/project/110358

      1. Åh, skulle så gjerne delt alle spleisene jeg får tilsendt hver uke 😔❤️ Dessverre har jeg ikke mulighet, men krysser alt jeg har for at spleisen din går veien!

    2. Min reisevei til jobb ble halvert i fjor, fra 60 til 30 minutter med kollektivtransport. Det jeg liker med reiseveien er at man får tid til å gjøre seg klar til arbeidsdagen og så bli klar for hva enn som møter meg hjemme. Det er ganske fint. Jeg vet noen tar seg en gåtur om morgenen som kompensasjon før dagen på hjemmekontoret starter. Kanskje jeg burde begynne med det?

      Over til noe annet: Ta det fra ei som jobber innen forskning, men i et annet institutt. Ved å beskrive funn fra tidligere forskning eller egne betraktninger som er relevant for spørreundersøkelsen, for så å linke til den, står du i fare for å påvirke respondentenes svar. Hvis jeg var deg ville jeg derfor tatt vekk referansen til TØI sin spørreundersøkelse eller endret på hele innlegget. Når det er sagt applauderer jeg forsøket på å flere til å delta.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg