Grinefest på julaften

Jeg har jo som nevnt før, blitt mer lettrørt etter at jeg ble mor. Bryllup, taler, rørende reklamefilmer, sommeravslutning i barnehagen – det er mye å ta av. Kleenex i lomma og vannfast mascara.

Og hver jul er det noe helt spesielt som smelter hjertet som smør, nemlig barnas egne gaver. Julegavene som har blitt laget i barnehagen og på skolen, som sendes med hjem i en papirpose uka før jul. Alt sammen sirlig pakket inn, med til- og fra-lapper som er fylt ut med skjeve bokstaver.

De aller fleste er til Oldemor (og allerede der kommer det jo noen stolte tårer) – men i år var det også et par stykker som var titulert “Til mamma og pappa”.

Og jeg vet ikke hva det er som treffer mest, at gavene er laget i all hemmelighet, at de små tassene har klart å holde innholdet hemmelig – eller bare tanken på at de har blitt laget av to små hender med store ambisjoner og sjel og kjærlighet.

I går var det minsten som hadde tatt på seg jobben som gave-utdeler, og pakke-kvelden var så vidt i gang da hun stolt kom tassende med gaven fra seg selv, til mamma og pappa.

Jeg kjente at denne gaven skal Peter få pakke opp, men Peter satt der i akkurat samme lettrørte situasjon som meg, og insisterte på at denne måtte mamma ta.

Så jeg pakket opp. Den lille jenta stod der rett foran meg og smilte spent, da et laminert ark kom til syne inni alt papiret. Det var bilde av et perfekt håndavtrykk i gull-maling på et svart ark – og øverst stod et dikt.

“Neimen!”, sa jeg, “Så nydelig! Er det hånda di?”

Hun nikket ivrig tilbake, blid som en sol og veldig, veldig stolt.

Jeg fant ut at jeg fikk lese diktet høyt, for alle de andre gjestene satt jo og ventet på hva som stod på arket, så jeg startet:

Det hender du blir lei deg
fordi jeg er så liten.
Jeg setter merker alle steder
og gjør deg ganske sliten.

Men hver dag blir jeg større
ja en dag blir jeg stor
og alle mine avtrykk
blir bare svake spor

(.. På dette tidspunktet dro jeg kjensel på diktet, og jeg kjente at klumpen i halsen var i ferd med å vokse seg faretruende stor. Jeg kikket opp på den lille stolte jenta, før jeg så på det fine håndavtrykket igjen, og svelget to ganger før jeg fortsatte:)

Her er mitt lille avtrykk
så du kan huske og forstå
hvor søte mine hender var
den gangen de var små.

Stemmen brast på den siste setningen, og jeg kikket bort på Peter som også slet med å holde seg – så kom det et lite hikst fra meg, og da trillet tårene hos Peter, så kikket jeg bort på min lillesøster, og da begynte hun å gråte fordi Peter og jeg gråt.

Så trillet det en tåre hos svoger fordi lillesøsteren min gråt, og da min inngiftede onkel måtte ta av seg brillene – ble det plutselige skredet av mamma-tårer så komisk at det gikk over i en latterkrampe så stor at jeg på et tidspunkt trodde taket skulle løfte seg.

Og sånn hadde det seg at tårekanalene for julaften ble erklært åpnet, for det ble selvfølgelig noen flere før kvelden var omme – men det var heldigvis bred enighet i stua om at det var godt å få renset opp litt.

Så tusen takk til barnehagen som sparket i gang kvelden シ

/ Godt det er et år til neste gang 😅❤️

14 kommentarer
    1. Hei. Kjennte meg så igjen….
      Vi fikk dette diktet med håndavdrykk av minsten for to år siden på et glass, laget som et vindlys.
      Også jeg leste høyt for alle…..for å si det sånn, jeg klarte ikke å lese opp ferdig uten gråt i stemmen.
      Siden denne julen har lyset fått en spesiell plass i stua.
      God jul!

    2. Fikk en fin såpe i år. Med ull tovet rundt seg. Det gikk helt fint til sønnen sier: Jeg laget den i din favorittfarge. Og det hadde han. Omtanken og omsorgen fra de små kan nesten knekke meg av og til. Vi får nyte det mens det er der. God jul!

    3. Akkurat blitt mamma for første gang, og kjenner godt til denne lettrørtheten. Og nå trilla tårene hos meg og. 😭 De begynte å trille før jeg kom til selve diktet og. 😂

    4. Og når barna blir 17 og 22, som mine, vil du fortsatt felle tårer når arket med hånden og diktet dukker opp blant minnene fra barneårene….
      God jul!

    5. Fikk det samme av 1 åringen her i hus. Pluss at vi fikk nøkkelring med håndavtrykk som var fargelagt. Mamma hjerte smelta så til de grader. Nå har diktet blitt hengt opp på veggen og vi smiler hver gang vi ser det.

    6. Fikk dette av 2 åringen vår til jul også😍kjente både klump i halsen og tårer i øynene😭❤️😁og jenta står super stolt ved siden av meg og gliser fra øre til øre🤩

    7. Dette ble litt for mye for meg. Holdt meg nesten gjennom teksten din, men når jeg leste kommentarene, da klarte jeg ikke mer 😥😅

    8. Vi fikk det samme fra halvannetåringen i år, og jeg hulkegrein etter å ha lest halve diktet. Det henger nok sammen med at det har vært en høst med en del sykdom og dårlig søvn, så vi er slitne men likevel lykkelige foreldre, og da treffer dette rett i hjerterota. Tenk så flott at barnehagene tar seg tid til dette!

    9. Kjære vene. Dette var ikke lett å lese som ganske nygravid uten å få tårer i øynene😢 Men veldig koselig gave 😍

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg