I går morges oppdaget vi at noe var galt. Musikkanlegget som trenger wifi for å fungere, var dødt – og både Peters og min mobil surfet på 4G-nettet. Hva hadde skjedd med internetten?

Ingen av oss hadde egentlig tid til å tenke mer over det, Peter var forsinket til jobb, skolestart var like rundt hjørnet og minsten gjorde seg klar for barnehagen.

Men da hjemmekontor-dagen min var i gang en liten stund senere, oppdaget jeg at nettet fortsatt var fraværende.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg sjekket leverandørens nettside om det var driftsfeil registrert på vår adresse, men det var det ikke. Så gjorde jeg de vanlige grepene: Restartet modemet i kjelleren, og signal-forsterkeren i etasjen over.

Vente, vente. Fortsatt ikke nett.

Jeg sendte Peter en melding for å høre om han hadde fått beskjed om mulige feilmeldinger i nettet, men han hadde ikke hørt noe – og visste heller ikke hva det kunne være.

Så kom pappa innom for å si hei, og siden pappa er en sånn som kan litt om alt, fikk jeg ham også til å ta en feilsøkings-runde. Men nei, etter litt knoting fram og tilbake, var det fortsatt et lite mysterium hvorfor nettet var dødt. Det kunne virke som om det ikke var noen internett-linje inn til huset?

Peter lovte at han skulle se på det så fort han kom hjem, det er han som betaler regningene på TV og internett – og jeg regnet med jeg trengte et kundenummer dersom jeg skulle kontakte kundeservice.

Og bare sånn for å demonstrere hvor lista ligger hva tekniske ferdigheter angår her i huset, kan jeg fortelle at vi fortsatt ikke har kommet over den gangen vi hadde så store problemer med nettet, at leverandøren til slutt sendte ut en montør for å se på det.

Det tok fem sekunder for montøren å løse feilen: Ledningen fra routeren og inn i veggen satt så løst i at den holdt på å falle ut 🙈 (Les mer om den historien her)

Da Peter kom hjem denne ettermiddagen, tok han samme runda som jeg hadde gjort flere ganger i løpet av dagen, han restartet modemet i kjelleren – og signal-forsterkeren i stua.

En kjapp melding til naboen, ingen feil med internett der i gården. Hva i all verden kunne være galt med vårt?

Og du vet hva som skjer når man blir mer og mer irritert – og til slutt innser at feilen må ligge hos leverandøren? Jo, da blir man kanskje litt ekstra oppgitt i det man tar den endelige telefonen til kundeservice.

Jeg stod ved kjøkkenbenken og kikket på Peter mens han satt i telefonkø. Og da telefonen endelig ble besvart i den andre enden, hørte jeg Peters trøtte stemme, i en hel og lang setning:

– “Ja, hei, Peter Kihlman som ringer, vi sliter med internett-tilkoblingen og vi har restartet modem og alt som er flere ganger, men det ser ikke ut til å hjelpe, kan du sjekke om det er noe feil på linja eller noe sånt? Det har vært sånn i hele dag, og ja.. Kan ikke se at det er noe feil med utstyret vårt, så det hadde vært fint å få det fikset før kvelden kommer…”

Så ble det stille. Ganske lenge. Så endret ansiktsfargen til Peter seg, fra normal til rødmende rød.

– “Ok. Oook. Ja, men nei da så! Da beklager jeg bryderiet! Ha en fin kveld”

Og sånn hadde det seg at det gikk opp for Peter at han ikke lenger har hjemmekontor, og at han har hatt så mye å gjøre på jobb de siste ukene, at det er en hel evighet siden han logget seg inn i nettbanken sist.

At autotrekkene som vanligvis går av seg selv, åpenbart ikke har gjort det på en god stund, og at internettleverandører ser seg nødt til å stenge linjene når det blir ubetalte regninger…

For flere måneder på rad…

Så sånn var det. Var visst ikke “De derre helsikes Telenor-folka” sin skyld likevel, men en pappgjøk uten kontroll på privatøkonomien.

Enda godt det er jeg som betaler for strøm og forsikringer 😅

// God helg!