Jeg skjønner ikke helt hva som skjedde med pågangsmotet, for i hele sommer har jeg vært så gira på å bli ferdig med å male huset utvendig. Førstestrøket ble unnagjort for lenge siden, men det litt mer trøttanes andrestrøket gjenstod.
Peter har vært særdeles treig de siste ukene, maling njaaaaa, maling njeeeeei – men det var faktisk ikke før vi stod med nesa nedi hvert vårt malingsspann i helgen, at det gikk opp for meg også:
Å male et hvitt hus hvitt, det er ganske så pyton, det 😩
Heldigvis er ikke denne mannen redd for høyder ❤️
Og denne mannen har også kjøpt arbeidsbukse til meg 👏🏼 Helt grusom å gå i, men pytt sann.
Vi har en sånn fin arbeidsfordeling der jeg tar meg av de nederste plankene, mens Peter henger oppunder taket. Og så skravler vi oss gjennom arbeidsoppgavene.
Men denne gangen gikk det altså så trått. Det hjalp ikke med forsøk på oppløftende ord engang, ala typen “jaja, det skal bli godt å bli ferdig da”, “Oioi, nå blir det fint her!” eller “Fyttiflaten så flinke vi er”.
Det. Var. Bare. Så. Gørr. Kjedelig.
Hvor har jeg malt? Der? Eller der? Eller der?
Selv smilet lot seg ikke lure 😐
Men nå er det altså gjort. Huset er ferdig malt (om enn ganske mange måneder på overtid) – og jeg priser meg lykkelig over at ingen falt ned fra stigen, og ingen fikk en mann i huet.
Så får vi heller krysse fingra for at ikke overtrua sparker inn, for da ligger jeg rimelig tynt an:
/ Godt med alt som er gjort!
— Mormor ❤️
Dette er hvorfor vi beiser ett strøk hvert femte år… (Vi har rødt hus, så etter fem år er det fint å freshe opp fargen 🙂 )
Hei, hvilken hvit-farge har dere på huset?
Her har podcast vært et must når jeg maler! Da går det lettere unna 😊 til og med på andre strøk 😂 så lite tips til neste gang du skal male eller gjøre noe som ikke er så gøy 😅