Jeg ble nesten ranet

I dag morges skulle vi på den store Mercadona’en for å kjøpe mat. Avokado, tomater, skinke, gulost, ferskt brød, gazpacho og juice.

Jeg måtte plutselig tisse, og spurte svigermor om hun visste om butikken hadde en gjeste-do tilgjengelig. Hun forklarte meg at den lå en etasje ned, i parkeringskjelleren.

Jeg tok trappene ned, og akkurat da jeg rundet hjørnet, var det en spansk mor med to bleiebarn som var på vei inn i det som viste seg å være et kombinert stellerom og dametoalett.

Great. Moren hadde en bleiepakke under armen, dette kom til å ta tid.

Jeg ble stående og titte ut i den mørke parkeringskjelleren en liten stund, der det var omtrent tjue biler totalt, og helt stille. Jeg fisket mobiltelefonen opp fra lomma, og begynte å scrolle nettaviser.

Plutselig hørte jeg noen komme ned trappen. Jeg tittet opp da en mann rundet hjørnet, og møtte blikket hans et halvt sekund før jeg tittet ned. Jeg rakk å registrere at han var litt sliten i tøyet, hadde bustete hår, utgåtte sko og litt sånn skummelt ansikt. Ga ikke sånn umiddelbart gode vibber, hvis du skjønner.

Idet han passerte, mumlet han noe på spansk – det var jo bare oss to der, men jeg var usikker på om han snakket til meg. Jeg forstår jo fint lite av språket, så jeg tenkte at det tryggeste var å fortsatte scrollingen som om jeg ikke hørte hva han sa.

Han forsvant ut i parkeringskjelleren, der det fortsatt var helt folketomt – så jeg hørte skrittene hans veldig tydelig. Plutselig ble det stille. Han måtte ha stoppet opp noen sekunder, for med ett hørte jeg skrittene hans igjen – og de ble mer og mer tydelige. Han hadde snudd.

Hva ville han? Hadde han glemt noe? Skulle han også på toalettet? Hadde han sett mobilen min? Skulle han rane meg..?!

Der stod jeg helt alene, og det var ingenting som tydet på at moren med de to barna hadde planer om å komme ut fra toalettet. Hva i all verden skulle jeg gjøre? Løpe bort til trappen og komme meg opp og i sikkerhet?

Jeg stappet mobilen ned i lomma og skulle akkurat legge på sprang bort til trappen, da mannen rundet hjørnet. Han sperret veien, og denne gangen mumlet han ikke da han åpnet munnen, han snakket klart og tydelig:

Lå sientå kieres eladå?

Jeg kikket forskremt på ham. Herregud. Hva betydde det? Penga eller livet..?

Eladå?, gjentok han spørrende, og holdt opp en åpnet eske foran seg.

Å herregud, hva var det i esken? Skorpioner? Flaggermus? Avkappede fingre? Eladå? Hva i all verden var eladå??

Viste seg at det var.. iskrem.

Mannen ville bare være snill, han hadde kjøpt en eske med ispinner som var i ferd med å smelte.

Jeg ble altså ikke ranet i dag – men jeg er nok verdens verste person 🙈

/ Må. Seriøst. Lære. Meg. Spansk 🙈😂

9 kommentarer
    1. haha! trodde alle nordmenn i spania kunne de klassiske spanske og sykt viktige ordene: Cervesa og Helados

    2. Jeg synes det er veldig fint at du opplevde dette slik at du kan reflektere over hvor utrolig dømmende du var i den situasjonen. Jeg har ofte litt bustete hår og utgåtte sko på meg, og selv om du kanskje ikke hadde tenkt på meg som en raner, vet jeg at det er faktorer som ville gjort at du hadde dømt meg på gata. Kan vi alle bare slutte å dømme andre basert på utseendet?

      Du ble absolutt ikke nesten ranet, du møtte på en hyggelig mann som ønsket å gi deg gratis iskrem, så jo, clickbait.

      1. Jeg føler heldigvis ikke at jeg er en dømmende person, selv om innlegget sier noe annet. Men på ferie er jeg mer påpasselig og skeptisk, det handler kanskje om tidligere erfaringer som ikke kommer frem i dette innlegget. Ellers enig i at man ikke skal dømme folk pga utseendet – jeg prøvde bare å gjøre litt narr av meg selv som lot tankene og frykten løpe løpsk. Beklager hvis du fant det støtende – det var ikke meningen 🙂

    3. Jeg synes overskriften passer helt perfekt til innlegget. Du ble nesten ranet, i fantasien din. Overskriften gjorde så jeg synes lesingen ble spennende, og slutten er gøyal :’D
      Tror nok alle mennesker sliter med den samme ville fantasien fra tid til annen. Det handler ikke om at man er et vondt menneske som dømmer andre, det er bare sånn vi er bygd opp. Frykten vi har er den som får menneskeheten til å overleve 😀

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg