Vi skal seks måneder tilbake i tid. Til dagen Peter hadde oppdaget at den norske storfilmen “Amundsen” hadde norgespremiere. Terningkast 5 og 6 hadde blitt rullet igjen og igjen, og kritikerne kunne friste med en super kino-opplevelse.

Peter ble gira. Klokken 18.46 en søndag kveld, opprettet han en egen gruppe-chat på messenger, som han kalte for “Kinogruppa 🎥”. To andre vennepar ble invitert, og chatten rullet i gang:

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det tok ikke mange minuttene før første vennepar slang seg på:

Men hos vennepar nummer 2 herjet basiluskene av aller verste sort:

Og som det gjerne pleier i en gruppechat, fulgte noen avsporinger:

Vennepar nr 1 var på vinterferie, og hadde ikke sett et snev av manflu på sin ferd:

Vennepar nr 2 svarer med et småfrekt statusbilde av oppussing:

Så følger noen dager i stillhet. Før noen tar opp tråden igjen:

Og så nære hadde vi til da ikke vært en billettbestilling:

Men gleden skulle vise seg å være kortvarig:

Søndag passet så klart ikke, og noen sendte denne:

Ikke lenge etter begynte manflu’en å spre seg, oppussingen tok seg opp, barnevakt ble komplisert – og plutselig forsvant ukene. Og vipps så hadde selv Peter glemt hele Amundsen:

Og det var det.

Amundsen var glemt for lengst.

Helt til i går – da Peter og jeg var på Coop for å kjøpe fisk og gulrøtter og poteter til middag. Hva var det som lyste mot oss fra hylla like ved kassa?

/ Det var sånn passe nære på, da 😆🎥👊🏼