Du vet den følelsen når du har vært såpass lenge borte, at du kommer hjem og ser hjemmet ditt med helt nye øyne? Sånn hadde jeg det da vi kom hjem fra vinterferie på søndag.
Jeg kom inn på kjøkkenet, og klappet meg selv på skulderen for at jeg hadde rukket å rydde hele huset før avreise. Det til tross for at jeg på avreisedagen skulle pakke for en hel familie som skulle på skiferie, før vi skulle hente Peter på jobb.
Og vet du hva som skjer når man kommer hjem til et ryddig hus? Jo, man får lyst til å holde det sånn. Så alle baggene, alle posene, alle sekkene med vinterferie-ting, ble raskt ryddet ut i en fei.
Alt utstyret til ungene fant tilbake til plassen sin, alt skittentøyet havnet i vaskemaskinen, alt skiutstyret ble plassert i boden, og de tomme baggene ble lagt tilbake på hylla i kjelleren.
Men det var selvfølgelig én ting som gjenstod. Peters gigantiske bag.
Here we go again, tenkte jeg. Og ganske riktig, den bagen skulle jo ingen steder!
Og hele denne uka har det samme skjedd.
Peter kommer hjem fra jobb.
Av med sko og jakke..
Hilse på barna og Teo..
Så kommer han endelig inn i stua..
..og tråkker RETT OVER bagen!!
Han enser den ikke engang, bare strener nonchalant over, som om den bare er en bul i parketten.
Så nå, etter snart 10 år sammen med Peter, har det for alvor gått opp for meg:
Han er ikke lat, han er ikke dum – han er faktisk koffert-blind!
Han ser rett og slett ikke bager, kofferter og rot som har ligget stille i mer enn 3-4 timer. Da går det bare i ett med interiøret og blir borte. Det høres kanskje utrolig ut, men nå skjønner jeg endelig hvordan det henger sammen.
Jeg kan legge en død sau på kjøkkenbenken i morgen og hvis den bare får ligge i fred i noen timer, vil Peter etter hvert begynne å hakke gulrøtter oppå den som om ingenting hadde skjedd.
Det er ganske utrolig. Frustrerende, fascinerende, men mest av alt utrolig.
Selv får jeg fnatt om jeg ser støvkornene slå seg sammen til en bande, men Peter kunne altså hatt en levende tiger på badet så lenge den sto i ro den først halvtimen.
Og sånn kjære leser, er det å leve med et surrehue. Jeg tuller ofte med at Peter ikke er spesielt handy, men nå som jeg tenker over det, er jeg sjeleglad for at han holder seg unna det meste av vaktmesterjobber og småmekk i huset.
For Peter er, som jeg nå forstår, typen som kunne forårsaket en brann i elektrisk anlegg, bare for å tenke “Ja ja, da har vi vel fått oss en ny peis da” og tuslet av gårde for å gjøre noe annet.
Men det er ikke hans skyld, stakkars mannen, han er bare litt koffert-blind.
/ God onsdag ☀️
Haha, elsker fyrstikkeske-målestokken 😀
Koffertblind gjelder for meg også de første to dagene, men så er det slutt……🤣
Hihi. En sånnen mann har jeg og… Jeg har for lenge siden innsett at det jeg anser som ryddig er noe heeelt annet enn hva han anser som ryddig… En gang havnet det en ubrukt brød pose på stuegulvet. Først tenkte jeg å plukke den opp, men så fant jeg ut at jeg skulle la den ligge for å se hvor lang tid det tok før mannen plukket den opp selv, og kastet den.
Etter 3 dager orket jeg ikke mer, og kastet den selv. Den kunne sikkert ligget lengre, for den var tydeligvis blitt en del av interiøret. Spurte han rett før jeg kastet den om han hadde lagt merke til posen på gulvet. Det hadde han altså ikke. Da skjønte jeg det.
Jeg kan ikke forvente at han skal rydde rot han ikke en gang ser er der. Det er rett og slett urealistisk.
Så ja, det er fascinerende, irriterende… Og… Utrolig 🙈
Hva med å legge den på siden hans i sengen, kanskje det blir gjort noe med da..? 😂
Det har jeg prøvd, den glir bare sirlig ned på gulvet igjen – og blir liggende 😂 Har til og med stappet hele kofferten inn i skapet hans.. Hjalp ikke det heller 😂
Ja her er det nok mange som kjenner seg igjen! Når mannen min kjøper nytt verktøy, blir den sirlig plassert foran peisen, vi har stor peis på kjøkkenet. Der står esken uke ut og uke inn, til jeg blir lei og setter den ved utgangsdøra. Der blir den så stående…Bag/koffert? Jeg pakker inn og pakker ut..
I hear you sister! Mannen min har fortsatt ikke pakket ut etter juleferien, og vi kom hjem 3 januar..!! Det har blitt en prinsippsak for meg, jeg nekter å røre den kofferten.. Han mener den er selvutpakkende, at den blir tom etterhvert som han bruker, men den teorien er det lite hold i, siden kofferten fortsatt er halvfull…
Hahaha, høres SÅ kjent ut! Hva med å prøve tipset til Skogfruen under her, legge på en duk og pynte med potteblomst? 😂
Ha ha …kjenner til det!
Haha, jeg hørte om ei en gang som til slutt la på duk på kofferten og pyntet den med en potteblomst! 😀
DET skal jeg gjøre neste gang! Nå er bagen ute på tur igjen – dessverre lå den jo ferdig pakket og klar da Peter skulle dra, så jeg regner med det ble sett på som et veldig stort pluss 😂😭
He he – hvor ville verden vært uten slitesterke damer. Er nok noen små ulikheter her mellom menn og damer, enten vi erkjenner det eller ikke. Men – skryt skryt – selv er jeg en rydder – litt sånn som Jon Almås. Desverre nokså ulike ellers. 😉
Godt det finnes noen som rydder også, selv om dere sannsynligvis er i mindretall 🙈😂
😂🤣Fantastisk fascinerende fenomen koffertblind 🤣😂
Kandidat til årets nyord 2020, kanskje? 😍
Utrolig deilig at jeg endelig fant diagnosen min! Jeg er ikke rotete, jeg er koffertblind!