Krise i kulissene

Begge gangene jeg har vært høygravid, har jeg fått streng beskjed av Mormor om at hun ikke vil vite noe, når fødslene starter.

Hun har jo vært gjennom to fødsler selv, og er i tillegg frua bak sitatet: “Vi er ikke fødekvinner i denna familien, Christina”. Hun vet med andre ord at fødslene i denne familien tar tid.

Det samme skjedde da lillesøster nylig passerte termin vet nyttår, Mormor ville ikke vite noe – og hver gang jeg snakket med henne på telefonen, sa hun “Har du hørt noe, forresten? Nei – FOR GUDS SKYLD, IKKE SI NOE!”

Jeg derimot, er helt motsatt, og ba innstendig om å bli informert når fødselen var i gang. Jeg satte riktignok kveldsmaten i vranga da første melding fra svoger dukket opp sent en kveld om at riene var i gang, men jeg hadde virkelig ikke sett for meg hva som ventet meg det neste døgnet.

For det å vite at din egen lillesøster, som du er ufattelig glad i, gjennomgår sin livs styrkeprøve og et smertehelvete av dimensjoner – var faktisk helt grusomt!

Fødslene mine, som jeg egentlig ikke har tenkt stort på i ettertid, lå plutselig veldig, veldig friskt i minne – og det var som om jeg fikk en stor klump i brystet som gjorde det vanskelig å puste. Plutselig forstod jeg Mormor utrolig godt, for jeg klarte ikke tenke på annet!

Alt handlet om lillesøster og fødselen, til tross for at vi ikke hørte noe fra svoger’n på veldig mange timer. Han var naturligvis opptatt med å bistå den store styrkeprøven – og prioriterte selvfølgelig ikke å sende meldinger, til mammas og min store frustrasjon:

Hele dagen var grusom! Både mamma, pappa og jeg fikk erfare hvorfor tankene er ens verste fiende – for tårene rant mens jeg var innom alle mulige scenarioer i løpet av den dagen.

Da kvelden kom, og det tikket inn en melding om at den lille tassen var ute, måtte jeg klype meg i armen. Så kom gledestårene. Alt hadde gått bra!

Jeg trodde aldri jeg skulle si det, men nå forstår jeg Mormor. For det var rett og slett en helt grusom dag for en beskyttende storesøster.

Men det kan vel hende at lillesøster hadde det hakket verre… 🙈😅

/ 👶🏽❤️

8 kommentarer
    1. Av en eller annen grunn så får alltid dine innlegg, som er som dette, meg til å gråte! Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver 🙈

    2. Herregud, det er ett eller annet med dine tekster som gjør at tårekanalene åpner alle slusene. De berører så innmari. Jeg har dessverre ingen søster, men hadde det litt på samme måten da min svigerinne var i fødsel. I tillegg ser jeg det ofte i jobben min som jordmor. Når de nybakte foreldrene dagen etter tar imot besøk av besteforeldre eller tanter eller hva det måtte være…de øyeblikkene ♥️. Det rører meg langt inn i hjerterota når jeg ser hvor mye dette lille barnet betyr, for så mange 😍♥️. Under en fødsel tenker jeg ofte på, at her passer jeg ikke bare på parets baby, men også et barnebarn, en liten nevø, en liten fetter…♥️

    3. Tårene renner her også! Men det har nok også en liten smule med at jeg sitter å rygger på en 7 uker gammel prinsesse, og at min egen lillesøster har vært igjennom 78 timers helvete nå, som endte med keisersnitt kl 14 i dag ♡ ut kom en perfekt liten jente, og hennes 3. vidunder ♡

      1. Wow! Gratulerer * 2! Godt det gikk bra med lillesøster til tross for en lang kamp før keisersnitt.. Glemmer aldri hvor sliten jeg var etter den runda der – håper hun kommer seg fort og kan nyte det tredje vidunderet sitt 😍 Håper du også koser deg med din lille prinsesse!♡

    4. Omtrent som å lese om meg selv nå like før jul!
      Her skulle lillesøster ta keisersnitt, og jeg visste jo nøyaktig når det skulle skje. Og i følge Internett skulle ikke et keisersnitt ta mer enn sånn rundt en halvtime. Vel.. timene gikk og gikk og gikk. Jeg hadde mamma på tråden, og vi var begge helt hysteriske. Tenkte at noe MÅTTE ha gått galt. Etter 3,5 time kommer endelig meldingen fra den nybakte far. Alt hadde gått fint. Lillesøster hadde ikke fått ta med telefon på oppvåkningen. Jenta var ute etter 18 minutter 🙊 Jeg var helt utslitt av den fødselen 😂 så jeg forstår deg SÅ godt.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg