Krisetid for hodelus?

Behovet for å finne positive nyheter har aldri vært større, og her om dagen kom en interessant tanke snikende.. For nå som skoler og barnehager er stengt, og barn over hele verden holdes så isolert som mulig..

Vil ikke det potensielt kunne true en frekk liten parasitt som stortrives i håret på hodet? 🎉🙌🏽💃🏻

 

Jeg sikter selvfølgelig til hodelus! Bare tenk da folkens, om denne nasjonale og internasjonale dugnaden vi står i sammen for tida, kan klare å utrydde hodelus en gang for alle?! For det MÅ jo ha en eller annen effekt når vi ikke lenger omgås andre?

Jeg mener, dersom man oppdager lus i en familie i disse dager, må det jo være tidenes beste mulighet for å ende smittekjeden for lusa der. Dersom man kjører en luse-kur fort som fy, samtidig som man selvfølgelig er ålreit og melder fra til nærmeste omgangskrets og skole/barnehage – bør det jo være håp?

Det er jo i utgangspunktet helt vilt å tenke på at noen til enhver tid ha lus for at lusene skal overleve. Hver eneste dag, hele året, MÅ noen sitte og klø! De små krypene lever kun i håret på hodet hos mennesker, og siden de verken kan hoppe eller fly – må de altså kravle fra ett hode til et annet.

Og med særlig hyppig opptreden hos barn mellom 3 og 10 år. Som for tiden er hjemme og stort sett innendørs… NÅ er jo muligheten her!

Vi har foreløpig aldri hatt lus i hus (bank i bordet) – men det gjør meg absolutt ingenting dersom vi mot formodning aldri skulle få oppleve det heller.

Bare tenk tanken da: Hodelus tilhører fortiden, det var noe vi slet med på skoler og barnehager før 2020, det.. 😍

Jeg har trua!

/ Og for ordens skyld: Lusene forsvinner aldri uten behandling, så la oss ta en luse-sjekk nå alle sammen, selv om det ikke klør! 👏🏼

4 kommentarer
    1. Så en annen morsom greie på nett et sted. Noe om å sende noen varme tanker til Jehovas vitner i karantene, – mens de vet at ALLE er hjemme for tiden.
      Ja, jeg lo høyt! I disse krisetider er humor viktig.

    2. Det samme tenkte jeg angående norovirus! Jeg har sterk angst for oppkast og kvalme, og det går faktisk ikke én dag uten at jeg tenker på omgangssyke og kjenner hjertet hoppe over et slag av frykt. Vinteren 2017/18 hadde vi det så og si konstant fra november til slutten av mars 😰

      For første gang på flere år har jeg faktisk slappet helt av den siste uka. Null bekymring for oppkast, ingen tvangshandlinger. Har hatt det helt fantastisk hjemme med friske barn og jeg elsker faktisk denne tilværelsen 😅😁

      Viruset vil nok fortsatt overleve, men jeg tror og håper at det har fått god motstand av isolering og ekstra mye håndvask!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg