Mamma-magefølelsen

Du vet den magefølelsen? Som bare murrer og skurrer og nekter å slå seg til ro når noe føles feil. Som når en lege på legevakten sier at den armen nok bare er kraftig forslått. Her er det heldigvis ikke brudd.

For barns ben kan jo sammenlignes med å bøye en bjørkegren – den er seig, og brekker ikke like fort som hos oss voksne.

– Jo, men jeg kan jo ikke komme borti den uten at tårene renner?, sier et bekymret mammahjerte.

– Jo, men det kan gjøre veldig vondt om man bare har slått den kraftig også. Det ville ikke gått så bra med palpasjon dersom det var et brudd. Det viktigste nå, er å prøve å bevege den så mye som mulig. Gi gjerne smertestillende. 

Så han ikke hvordan den lille bet tennene sammen og holdt pusten mens han trykket?

Men så blir man kanskje lettet over legens ord, et brudd er jo selvsagt ikke ønskelig når sommeren nærmer seg. Når vi skal surfe, stå på vannski og bade.

Så trosser man den murrende, skurrende følelsen i mammamagen, takker for hjelpen og drar hjem. Tørker tårene som spretter hos den lille hver gang bilen må over en fartsdump.

– Så, så. Det går bra. Legen sa det går bra.

Men om natten virker magefølelsen bra. Man sover på det. Og så våkner man og vet hva man skal gjøre.

Plukker opp telefonen, ringer legevakten igjen. Beklager altså, men vi må komme tilbake.

En ny lege er på jobb, muligens en mamma. Det er noe med blikket. Eller kanskje er det mamma-magefølelsen hennes som sparker inn, også?

Og røntgen er ærligheten selv. Da har det ikke noe å si at man biter tennene sammen og holder pusten, for den maskinen juger ikke.

– Hvorfor kom dere ikke hit i går?

Den voksne sykepleieren titter på oss med de mildeste øynene jeg har sett noen gang.

– Denne natten må ha vært vond for deg, lille venn. Du skal få en premie av meg. To. Nei tre. Fire, faktisk.

Også sitter man der med et mammahjerte som er takknemlig for at det finnes så mange godhjertede folk i helsevesenet. Som er på jobb fordi de har et brennende ønske om å hjelpe andre. Sånt skinner gjennom.

Og til deg, kjære lege som var på jobb den første kvelden: Du gjorde det eneste riktige. Du undersøkte og fulgte dine rutiner. På papiret virket det kanskje som om ingenting var galt, men på magefølelsen var det noe som ikke stemte.

Og en mamma-magefølelse som har fått en hel natt på seg, skal man ikke kimse av 😉❤️

/ Beklager bloggpausen 🌸 Hilsen mammahjerte ❤️

10 kommentarer
    1. Mammafølelsen er det viktigste verktøyet vi har som mammaer 🙂 Var hos en nyutdannet lege en fang med en toåring med årets fjerde ørebetennelse. Legen sa at han husket spesielt to ting fra pediatrien: Barn er ikke små voksne (altså må de undersøkes og behandles annerledes), og mammaer har alltid rett (hvis de sier noe er galt, så er det det). Fin lege <3

      Masse god bedring! Om en uke eller to er det som om gipsen alltid har vært der! Og heia mammaen, som stolte på magefølelsen og kjempet for barnet sitt!!

    2. Det samme skjedde oss da guttungen var 3 år. Han hadde falt og slått seg i bhg. Legen sa han bare hadde slått seg, men om vi absolutt måtte, så kunne vi dra på sykehuset. Jeg følte at noe var veldig galt, og etter CT og ultralyd på sykehuset, viste det seg at han hadde sprekk og blødning fra milten. Er sjeleglad for at jeg fulgte magefølelsen. Han lå en uke på sykehus og fem dager i strengt sengeleie. Det gikk heldigvis bra, og milten grodde av seg selv. Men har lært meg å stole på magefølelsen når det kommer til eget barn.

    3. Mammamagefølelsen er spesiell. Datteren min var tungpustet og sovnet på gulvet. Hun som aldri har sovet mer enn 20 min på dagtid kunne slokne utmattet på gulvet og bli liggende lenge. Dro til legevakten og ble sendt hjem med antibiotika mot halsen(?!). Ringte legen på kvelden da hun fortsatt var helt sløv, og fikk tilsendt ambulanse. De sjekket henne men mente hun var grei. “Hvis du absolutt vil, så kan dere jo dra til legevakten selv med bil”. Turte ikke legge meg den kvelden, magen hennes slo inn ved hvert åndedrag. Dro til legevakten, hun fikk adrenalin og oksygen og ble sendt med helikopter til Ahus. o2-opptaket var farlig lavt, astmaanfall og lungebetennelse. Har i ettertid hatt mareritt om hvordan det kunne blitt om vi ikke dro inn den kvelden😓

    4. Akkurat som da jente 2 brakk kragebeinet som 6åring… ho bet tennene sammen og holdt ut legens undersøkelser, men gråt hjemme. Legen mente at ho bare hadde slått seg og at ho ville hylt om ho hadde brukket noe. Dagen etterpå mente han akkurat det samme da jeg sendte pappaen på ny tur til samme lege, men godtok under tvil røntgen for å “avkrefte”. Han ble nokså overrasket da han fikk vite at det var brudd. Han lærte der og da en lekse om at noen barn er veldig hardføre hos legen.

    5. Eller den kan slå helt feil. Sønnen min på 11 og jeg var og akte, og vi landet forkjært. Han klagde på vindt i armen, men jeg mente han bare hadde slått den veldig. Hadde den vært brukket, hadde han hatt vondere. Han kunne tross alt bøye håndleddet. Smerten ble jo ikke bedre, så jeg tok ham med på legevakta bare for å bevise for ham at å slå seg faktisk kan gjøre så vondt. Røntgen viste at begge underarmsbena var knekt tvers av. Da følte jeg meg som verdens verste mamma…

    6. Mammafølelsen min gjorde at vi tilslutt ble sendt over til barneavdelingen fra legevakten. Legevakten mente at gutten min på 3 muligens hadde skarlagensfeber. Jeg mente det var noe annet, men visste ikke hva. På barneavdelingen ble det slått full alarm, han hadde blodforgiftning pga streptokokker i halsen. Og legevakten som ville sende oss hjem…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg