Når det plinger i PMS’en

De siste årene har jeg vært som ei klokke. Regelmessig mens omtrent på dagen – ingen forsinkelser, ikke noe tull. Jevn og fin syklus, med alt det (dessverre) innebærer av smerter og humørsvingninger.

For med i hele denne syklus-pakka, kommer jo selvfølgelig PMS’en.

😬😳

Jeg har vært plaget av premenstruelt syndrom helt siden jeg fikk min første mens som 14-åring, og jeg er rimelig sikker på at både mamma og pappa har revet seg i håret mang en gang.

Nå er det jo stort sett “bare” Peter som får gjennomgå hver måned, men utrolig nok er det først nå – på niende året som kjærester, at problemet skulle toppe seg såpass at vi ble tvunget til å ta en prat, og komme fram til en løsning.

For selv om PMS’en kommer jevnlig hver måned, har vi aldri, ikke en eneste gang – tatt med det i betraktningen når vi har gjennomgått litt trasige perioder i forholdet.

For hver måned krangler vi litt ekstra. Hver måned blir vi litt ekstra irriterte på hverandre, henger oss litt mer opp i småting, blir litt mer bjeffete og (salty) bitch’ete. Jeg sier vi, selv om det jo er PMS’en og jeg som starter ballet.

Vendepunktet skjedde en kveld for noen uker siden, da Peter og jeg satt i sofaen, og jeg plutselig fikk en skikkelig aha-opplevelse. Jeg opplevde nemlig et lite øyeblikk, hvor jeg umiddelbart følte en veldig ro i kroppen. Jeg følte meg rolig, så veldig positivt på livet – det var som om alle problemene jeg hadde bare forduftet, og jeg så løsninger i stedenfor utfordringer.

Og jeg skjønte med en gang hva det var: Det var jo PMS’en som hadde forlatt kroppen min!

Dette bestemte jeg meg for å prate med Peter om for et par uker sider, i en av våre podcast-episoder (Episode 14 av Gjesterommet, for spesielt interesserte 🙋🏻🔊).

Og underveis i denne praten, innså vi jo hvor problemet ligger. For mitt småkjipe humør en periode i måneden, går akkurat under radaren til Peter – sånn at han ikke gjenkjenner det som PMS. Underbevisstheten hans merker at noe er galt, men bevisstheten hans merker det ikke.

Dermed blir han surere fordi jeg er sur, men tenker ikke at det er mitt sure humør som er årsaken – og plutselig føler han seg bare sur selv og tror det er han som er problemet. Og så har vi det gående.

Jeg tuller ikke når jeg sier at PMS’en min stort sett er såpass heavy at jeg hver måned toucher innom skilsmisse-tanken. Peter blir så sykt irriterende at bare halvparten av rotet hans gir meg lyst til å flytte ut. Og det sier litt om hvor crazy banana hodet kan bli når hormonene herjer.

En rask titt på NHI sine nettsider, bekrefter at PMS ikke er til å tulle med:

“De vanligste psykiske symptomene er irritabilitet, humørsvingninger, nedsatt stemningsleie, angst, spenninger, aggressivitet, konsentrasjonsproblemer, rastløshet, søvnproblemer, følelse av å miste kontrollen.

“De hyppigste kroppslige symptomene er magesmerter, ømme bryster, følelse av oppblåsthet, eventuelt vektøkning og hevelse i føttene, hodepine, økt bukomfang, hudforandringer (akne), endret matlyst, tap av energi.

Er det rart det tørner litt for oss damer hver måned?! Jeg sier ikke at det ikke er tøft å være partnerne våre – jeg sier bare at det kanskje ikke er så rart at en samling av noen eller flere av disse symptomene gjør noe med oss damer.

Så hva ble løsningen på hele PMS-problemet? Jo, Peter har lastet ned en PMS-alarm på mobilen 😂

Rett og slett en app som varsler når det er fare på ferde. På denne måten unngår vi at mine humørsvingninger såvidt streifer under radaren til Peter, og at han blir sur fordi jeg blir sur.

Nå får han beskjed når det er på tide å begynne og liste seg litt på tå, når han bør stryke meg med hårene istedenfor å ta igjen med samme mynt – og når han bør la småting jeg irriterer meg over, gli forbi.

Nå vet han at det er PMS’en som snakker, og han vet også at det bare er midlertidig og at det kommer til å gå over om en stund.

Og det verste er at det funker! Dette er riktignok den første måneden med varsling, men krangle-nivået vårt ligger langt under gjennomsnittet til nå. Peter er mye roligere, og jeg antar at siden underbevisstheten min til enhver tid vet at han vet – blir jeg mer oppmerksom på utbruddene mine når de kommer.

MEN! Det er et men her, og det er at det er ekstremt viktig at partneren som har PMS-varsling, IKKE under noen omstendighet, aldri ALDRI, bruker fraser som “Å heisann, nå er det PMS’en som snakker”, eller “Nå vet jeg at du reagerer sånn fordi du har PMS”  og så videre. Da er det bare å slette hele varslingen først som sist, for den vil definitivt virke mot sin hensikt.

Eller vent, la oss bare bli oppmerksomme på denne regelen en gang for alle: En partner som lever med en kvinne med PMS bør aldri nevne PMS’en overhodet. Det vil bestandig gjøre vondt verre. Det er mye bedre å konkludere inni eget hode at PMS’en er på topp, og heller bite motstanden i seg og glede seg til syndromet logger av for denne gang. Trust me 😉

 

/ Happy PMS, folks ❤️😂

20 kommentarer
    1. Det er heldt sykt!!!

      Sier som Anne B Ragde, ett hormonhelvete .

      Jeg opplever at jeg blir hysterisk, rydder kjøkkenet på ett blunk mens jeg kakler,murrer,freser og spyr eder og galle. Opplever at jeg kan bli voldelig , da oppi hodet mitt. Har lyst å klappe til folk som irriterer meg….
      Har ikke banket noen enda. Men hevet hånden engang , da sa min snille mann; skal du slå meg nå???
      Jeg kvapp til og kjære vene den følelsen. Fikk litt sjokk selv.
      Det er en irritasjon og sinne som er hinsides ..
      Jeg gjenkjenner pms- trollet når min manns tyggelyder , kremtingen, slafsinger blir som basuner og trommesoloer i ørene og hodet mitt. Når tv og musikk blir som kirkeklokker..
      Kjære vene altså….
      Og du Christina….den roen og freden når trollet glir av som våt gelé…..Halleluja, takk og lov.

      Jeg har snakket og forklart for min kjære men som dere har vi gått i fella gang på gang.
      Og det å si ; Tror du er PMS nå….kjære,kjære alle menn ikke si det, selv om det blinker og lyser som ett fyrtårn.. hold kjeft, ikke slafs, diskuter, ikke pust …. min kjære sier ; uansett hva jeg sier nå blir det feil. Så tar han på konefiltret…… utrolig godt jobbet av han når han klarer og balansere .
      Husker en gang han sa etter at trollet hadde forlatt oss; … nå er du på plass igjen …måtte jobbe med kjeften min for og ikke parere han med å si.. JEG er alltid på plass!!!

      Nå kjære» kona» til er det ett nytt Hormonhælvette , overgangsalderen er på vei….

    2. Hmm. Aldri merket noe PMS. Helt seriøst!
      Tror faktisk ikke alle kvinner har det. Eller kanskje jeg bare alltid er like sur og irritert? 😆

      1. Nei, alle kvinner har absolutt ikke PMS, faktisk har de fleste det ikke. Her fra NHI:

        “Milde til moderate symptomer på PMS forekommer hos 20 til 30 prosent, mens alvorlig PMS eller PMDD, som kan føre til sykefravær, ses hos to til fem prosent.”

    3. Jeg hater pms, og pms hater meg. Vi er ikke venner, og vi jobber mot hverandre når vi treffes. Jeg blir seriøst sur, fordi jeg er sur… fordi jeg ikke skjønner hvorfor jeg er sur. Livet er hardt 😅

    4. Nå gikk det akkuratt opp for meg hvorfor vi også krangler hver måned, og hvorfor skilsmisse også er i tankene en gang i mnd. Haha fy flate, senest i går gikk jeg bananas fordi gaffelen laget lyd i tallerken. Jeg vet faktisk ikke hvem det er verst for, meg eller mannen. Takk for tankevekker og gode råd Christina 😂

    5. Jeg har det heldigvis ikke like ille som deg, men PMS er no dritt. Jeg har en utrolig sindig mann, så om jeg har vært bitchy og ber om unnskyldning så får jeg til svar at «det går bra kjære, jeg vet jo hvorfor det blir sånn.» Så jeg er så «heldig» å ha en mann som ikke trenger app, han får faktisk med seg at det er pmstid.. 😊 Men det hindrer jo ikke at jeg blir et hormontroll… men han skjønner det og er ikke sur tilbake, så da blir ikke stemninga så ille som den kunne vært🙈

    6. Jeg syns ikke det gjør noe at han spør om jeg kanskje nå er bittelitt pms😂 jeg blir nemlig så utrolig deprimert. Ser virkelig ikke meningen med livet. Da hjelper det faktisk med en påminnelse om at det er kroppen min som kødder med meg. For JEG husker jo ikke dette fra måned til måned, 😂 i tillegg til at jeg skjerper meg litt og husker at det er PMS som gnager og at jeg eier problemet og ikke resten av huset det er noe galt med, ❤️👌😊

      1. Jeg tror jeg har noe som heter PMDD som er en variant av PMS der man føler seg deprimert og kan få selvmordstanker. Vil bare tipse deg om det, for det falt litt på plass når jeg skjønte at det var hormoner og ikke vanlig depresjon. Hvis det er ille kan man bruke antidepressiva i dagene det står på.

    7. Så godt at vi er flere! Jeg har en dag som kronisk rasende og oppfarende, og en med ekstremt nedstemthet og «weltschmerz». Like slitsomt hver gang, og utrolig frustrerende. Jeg sier alltid ifra til mannen, og sjefen 😂🙈

    8. Når det plinger i PMS’en
      Som en sjøsyk fiolin
      Da vet du det er noe på vei

      Når humøret tar tidlig kvelden
      Og det drar med seg mitt
      Er det mensen som kommer til deg

      Hallo?
      Ikke nå!
      Hvordan står det til?
      …. Fint
      Hei på deg
      Snakkes om fem-seks da’r

      🤯🤪😭

    9. Ble anbefalt Nattlysolje og Sink av min gynekolog, og det funker som rakker’n! Jeg merker GODT når jeg har gått tom..

    10. Ehm… hva heter den appen. Tror vi trenger at mannen her i huset også har en sånn… Dette var litt i overkant gjenkjennbart!

      1. Hadde aldri trodd jeg skulle si det, men den appen er faktisk til veldig god hjelp! Nå har vi bare fått testet det ut i én periode – men det var rett og slett fantastisk at Peter fikk et lite forvarsel. Tror den heter “PMS alert” 😆

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg