Når det plutselig ringer på døra

Jeg husker da jeg var liten, det var knapt en lørdag eller søndag hvor familien ikke dro på besøk til noen, eller vi fikk besøk selv. Og stort sett var disse besøkene uanmeldte – vi bare satte oss i bilen og kjørte til hverandre.

Kaffekanna stod klar, og man hadde bestandig et eller annet i fryseren som kunne legges til tining dersom noen ringte på døra.

For min del tilhører dette definitivt fortida, og som voksen må jeg helt ærlig si at jeg får litt noia dersom det plutselig ringer på døra. Mang en gang har jeg møtt blikket til Peter, før vi febrilsk har sjekket mobilene våre for å finne ut om noen har sendt melding før de dukket opp.

I det siste har jeg sett flere kronikker om dette fenomenet, og jeg må også stille det samme spørsmålet: Hva i all verden skjedde?

For egen del, vet jeg at bloggingen og det at Peter og jeg de siste årene har jobbet hjemmefra, har gjort at det er en liten kabal som må gå opp dersom man for eksempel skal få skrivetid i helgene. Peter tar kanskje en jobbeøkt etter frokost, mens jeg jobber på ettermiddagen, og dukker det opp uanmeldt besøk da, ja da rakner hele opplegget.

Men samtidig kan jeg jo huske at jeg var like lite glad i uanmeldte besøk lenge før vi begynte å blogge også! Jeg husker jeg kunne få panikk dersom det banket på døra en søndag ettermiddag og jeg fortsatt lå i pysjen og slanget meg på sofaen.

Not going anywhere.. 🙋🏻🐶

 

Den mest sannsynlige forklaringen på frykten for uanmeldt besøk, må vel være at dette er et resultat av vår konstante tilgjengelighet. På lik linje med at vi helst ikke tar telefonen dersom et ukjent nummer ringer, får vi panikk dersom folk dukker opp uten å si fra.

Jeg føler meg skikkelig ambivalent, for jeg savner jo faktisk den tiden der vi bare dro på besøk til hverandre. Og passet det ikke, da dro vi til noen andre – eller bare hjem igjen. Det var noe med spontaniteten og gleden ved disse bonus-treffene som gjorde godt for oss alle, tror jeg. Å sosialisere litt på sparket.

I går var datteren min og jeg på besøk hos en bestevenn fra barnehagen og familien hans – vi spiste hjemmelaget pizza og koset oss skikkelig. Mor i huset måtte innrømme at hun hadde brukt litt tid på å rydde før vi kom, og spurte med glimt i øyet hvordan det hadde vært dersom hun plutselig hadde sagt at hun tok med seg pizzadeigen og kom på besøk til oss i stedet.

Og det fikk meg til å tenke: Er det denne følelsen av å komme til kort som er problemet? At folk skal få se hvordan det egentlig ser ut hos oss – og avsløre de ryddige bløffene vi legger ut på Instagram?

For jeg nekter å tro at det er sånn at vi har begynt å mislike å treffe folk. Da er det vel mer nærliggende å tenke at vi liker å planlegge, at vi rett og slett foretrekker å ha kontroll på hva som skal skje.

Jeg er rimelig sikker på at jeg kommer til å fortsette å sette pris på en liten melding før noen dukker opp på døra, så sånn sett får jeg nok bare innse at de overraskende søndags-besøkene er og blir historie.

Men! Jeg kommer til å fortsette å sette pris på at det ikke går en dag uten at barnas venner banker på døra! De er hjertelig velkomne – også helt uanmeldt 😉

/ Ja eller nei til overraskelses-besøk – hva syns du? 🌟

34 kommentarer
    1. Jeg setter pris på en kjapp melding først, sånn at jeg rekker å få på meg en bh og bytte ut den slitne grå, leopardmønstra joggebukse med noe som faktisk går an å vise fram 😂

    2. Savner det!
      Og det skaper ensomhet at spontanbesøkene er borte. Jeg får det ikke til å sende mld om det passer å komme på besøk, og jeg merker at folk blir utilpass hvis man kommer uanmeldt.

      Jeg avviser aldri noen som kommer på besøk. Eneste gang jeg gjør det, er hvis jeg er på tur på jobb.

      Har en venninne som alltid klager over at det er rotete, etter min mening ser det bare ut som det bor folk der.

    3. Jeg er som deg, blitt vant til og foretrekker et forvarsel – typ melding – om det passer med besøk. Men jeg blir gjerne positivt overrasket av en slik melding – nåtidens måte å overraske med besøk på?! Det er sjelden det absolutt ikke passer, men jeg liker å ha tid til å ta på noe annet enn pysj eller tørke støv ferdig hvis det var det jeg holdt på med, om du skjønner. Hvis noen kommer på uanmeldt besøk feks en dag jeg har tatt meg sammen og skal vaske inni alle kjøkkenskaper kan det oppleves stressende med besøk når hyllene er tømt og bøtta er klar, uansett hvor glad jeg egentlig er for at de kommer….. Jeg tror det kan by på en mye mer hyggelig opplevelse for begge parter å være litt forberedt☺️ Jeg melder alltid før jeg kommer til noen, nettopp derfor.

    4. Jeg hadde elsket å få uanmeldt besøk 😊 og det er helt sant. Det hender kanskje én gang i uka 👍

    5. Jeg tror vi skal gi litt meir f#n og heller tenke at det bare er jeg som ser dette rotet. Lurer virkelig på om menn tenker slik. Panikkrydder menn? Eller klarer de å gi litt meir f? Det lurer jeg virkelig på? Kanskje 2020 blir det året der jeg øver meg på å ta imot besøk uten å rydde så mye, kanskje bare litt unnamåking av det største tingene mens besøket og jeg finner sofaen🙈

      1. Haha, godt poeng! Panikkrydder menn? Det gjør i alle fall ikke min mann! Det vil si, han rydder før vi skal få besøk – men tror det er fordi mitt stress hopper over på ham. Gi litt mer f’en i 2020 – støtter den! 😉

    6. Jeg skulle virkelig ønske det var sånn fortsatt. Jeg har ikke skapt noen illusjon av ryddig hjem 😂 har to unger som ee notoriske rotehuer, i tillegg til at jeg er like organisert som en apekatt selv (stakkars mann jeg vet 😂). Så her er det du ser det du får. Ja til uanmeldt besøk❤️😁

      1. Godt å høre det er flere med notoriske rotehoder i hus.. Jeg holder på å bli gal til tider – men kommer sikkert til å savne det salige rotet en vakker dag 😘 Prøver å tenke litt på det innimellom!

    7. Jeg pleide hate uanmdldt besøk. Pappa har gjort det hver eneste gang han går tur de 6 siste årene fordi “det passer så fint i turløypa”. Klager alltid over at d er rotete eller kommenterer nyeste kjøp eller arbeid (jobber som kunstner).
      Nå har han vært ute av stand til å gå på over 1 år og jeg har savnet de irriterende besøkende som kom til hvilken som helst klokkeslett.
      Men nå kommer pappa hjem igjen til uka, og nå er det miksa følelser. Jeg vil ikke egentlig At det skal starte igjen men.. Det var jo koselig også. Kansje jeg heller får fortsette å ha kaffen klar og tåle at huset får gjennomgå av kritikk (han pleier ankomme rett mellom måltid og oppvask og kjøkken og stue er i ett). For jeg kommer garantert til å hate megselv for at jeg hater de uanmeldte besøkenenden dagen han ikke er her mer.

      1. Åh, denne traff ❤️ Pappaen min kommer også innom når han er på vift, og det syns jeg er superkoselig! Men det skal sies at han aldri kommenterer hvordan det ser ut her 😉 Nå som pappaen din kommer hjem, kan det jo hende han ikke bryr seg om hvordan det ser ut.. Helt sikker på at han har savnet turene han også 😊

        1. Må like fedre på tur. Alltid tid til en prat 🙂 og om han kommer tuslende innom så får jeg heller tåle at jeg får høre om opovasken jeg er for lat til å ta 🙂

    8. Jeg hater uanmeldt besøk. For min del handler det ikke om at det kan være rotete, for det tror jeg de fleste tåler å se. Men jeg har opplevd uanmeldt besøk når det absolutt ikke passer: når jeg er dausjuk med feber eller oppkast og egentlig ikke orker å åpne, når jeg er naken, når jeg står i dusjen, når jeg står på farten og den som kommer ikke helt får det med seg og slenger seg i sofaen klar for å prate og gjør at jeg må avlyse andre avtaler, når jeg har brukt alle krefter på noe annet så jeg ikke har krefter til besøket, osv osv. Har skjedd en sjelden gang at det kom uanmeldt besøk og det bare var koselig 😉 På sommeren kommer det oftere uanmeldt besøk, og da passer det bedre hvis en av oss er syke eller nakne 😉😉

      Jeg elsker derimot en mld med «passer det at jeg stikker innom om 5 minutter». Jeg sender alltid mld eller ringer til andre, til og med til mamma, ser ikke poenget med å ta en tur også passer det ikke…

      Jeg er på din alder og kan aldri huske at vi dro uanmeldt til noen… vi ringte til og med til venner og hørte om det passet, med mindre de bodde rett borti gata. Det hendte det kom folk uanmeldt til oss, men som regel da på sommeren.

      1. Veldig enig med deg! En sånn “passer det om 5 minutter” er perfekt. Da får man ikke ryddet heller, bare sette over kaffen og få på seg BH’n 😂

    9. Synes nesten det er bedre med uanmeldte besøk enn om det er planlagt… er det planlagt så rydder jeg flere dager før, men om det bare ringer på så koker jeg kaffi og så koser vi oss midt i rotet!
      Har noen naboer som er flinke til å komme innom på en kopp kaffi, skal innrømme at jeg er ikke like flink selv!

      1. Veldig godt poeng! Jeg pleier også å rydde fælt når jeg vet at jeg får besøk 😅 Bruker det som en god mulighet til å få tatt et røsk 🙈

    10. Hei. Det er muligens min kronikk du har lest 🙂

      Ser flere og flere kommentarer på at det handler om rydding og ikke-rydding.. men jeg heller mer og mer til at man rett og slett har utviklet et ego-samfunn der man ikke vil avvise eller bli avvist i døra. Sånt tenkte man jo ikke over tidligere. Passet det ikke så passet det ikke, og da sa man det. Jeg skjønner jo og at det blir kleint om døra åpnes og det blir en pinlig stillhet etter det første “hei’et”..

      Tror det norske folk bør bli litt rundere igjen… og ikke bare rundt magen 😉

      Mvh

      Jim G.

    11. I utgangspunktet vil jeg ikke ha uanmeldte besøk. For meg er det viktig med alenetid en gang iblant, få bort alt annet mas og stress, tid til rekreasjon! Det gjør jeg gjerne best en formiddag på en fridag eller før kveldsvakt, mens barn og mann er ute av hus. Da pusler jeg med mitt, ser litt på TV, får gjort det mest overhengende av husarbeid. Har opplevd flere ganger at moren min, samt en venn bare kommer på døra midt i den dyrebare alenetiden min. Det syns jeg faktisk gjør at jeg ikke får den tiden jeg trenger for å hente meg inn i hverdagen. Skal jeg først oppleve uanmeldte besøk som greit, må det i så fall bli på ettermiddagen, når det uansett er full fart her i huset😊

      Alle de som vil tilbake til tida da uanmeldte besøk var helt vanlig, må ha bra med overskudd i hverdagen, eventuelt være av den typen som henter overskudd av å være sammen med andre. Man må heller ikke glemme at «før i tida» var det ganske vanlig at fruen i huset var hjemmeværende, hadde ting på stell hjemme og kanskje ville vært sultefôret på sosialt samvær med andre uten disse uanmeldte besøkene. Hadde livet mitt vært sånn hadde jeg sikkert elsket uanmeldte besøk jeg også.

      Syns ikke det er egoistisk overhodet å si at man ikke liker uanmeldte besøk. Man kjenner selv sine egne behov best, og det syns jeg andre må respektere uten at man gjør noe mer ut av det 👍

      1. Jeg tenkte også tanken om at det må ha noe å si at før hadde mange hjemmeværende mødre huset på stell og tid til å bake noe som lå klart i fryseren. Jeg synes ikke rotet mitt er det verste, men hvis det ringer på når jeg går i slitte koseklær, ikke har dusjet på en stund og deler av huset rett og slett er skittent, da blir jeg uvel.

    12. Jeg savner det, men kjenner også panikken når det plutselig banker på døra. Før var jo kanskje flere hjemme/jobbet mindre stilling slik at hjemmet muligens var i litt mindre kaostilstand? Min mamma var i alle fall det, og hun hadde nok mer kontroll på hva som var i fryser og skap av kaffebrød, enn det jeg har.

      1. Godt spørsmål! Har tenkt en del på det og jeg sa faktisk til mannen for ikke lenge siden at jeg savnet tiden da folk bare stakk innom. Husker godt vi fikk uanmeldt besøk da jeg var liten (blir 30 i år så det begynner jo å bli ei stund siden) og at vi selv dro til andre. Hendte vi ringte først,men ikke alltid. Husker det godt siden jeg gjerne tok meg av det å ringe,synes det var veldig gøy 😉
        Tror en av grunnene til at det er blitt mindre av dette, særlig blant folk som har barn i barnehagen og skolealder er at det foregår så mye på ettermiddag og helg nå. Fotballtrening, turn, håndballturneringer osv. Tror ikke barn for 30 år siden hadde så mange aktiviteter å velge mellom og kanskje var de kun med på en ting. Nå er det gjerne noe som foregår hver dag og helg da barna både er med på både to og tre ulike aktiviteter.

    13. Jeg kan få litt panikk ved uanmeldte besøk, men elsker det likevel! Om det skal planlegges passer det ALDRI og man må styre og ordne så masse. Heldigvis er folk her faktisk flink til å bare «stikke innom», men enda flere kunne vært det. Meg selv inkludert! Man forventer ikke å komme til et nyvasket hus og nykokt kaffe heller, om man kommer uanmeldt. Jeg forventer det forresten aldri jeg 🙈

    14. Vi pleide også å reise på uanmeldt besøk når jeg var liten. Å her låser (låste) ikke folk dørene sine, så det hendte vi kom til tom stue. Da kunne det hende vi ringte å spurte om de var langt unna 🙈 ofte kom jeg hjem til rommet mitt fult i venner som hadde kommet, uten å gi beskjed. Å jeg savner den tiden jeg. Passet det ikke, så ga vi beskjed. Ingen tok det ille opp (i hvert fall ikke de med oppegåande sosiale antenner 🤓). Jeg stresser ikke om folk kommer uanmeldt på besøk. Er det rotete, så er det rotete. Lage kaffe tar ikke lang tid, er de heldige har jeg KANSKJE boller i fryseren. Holder jeg på å vaske ned kjøkken, så får de sette seg der å snakke mens jeg vasker. Å jeg går sjeldent uten BH 😂 Jeg tenker litt sånn: er de gode venner eller familie, så bryr de seg ikke om at det er rotete, at du vasker eller går uten BH 🥳

    15. Skulle ønske det var mer akseptert med uanmeldt besøk. Ikke for at jeg er så veldig glad i å bli overrasket, heller tvert imot. Men for at det at det ikke er det gjør det så innmari vanskelig å dra på besøk uten å ha avtalt det siden forrige måneformørkelse. Jeg vil ikke være til bry, og det er like vanskelig å sende et forvarsel. Og jeg vil ikke bli avvist… Hvis det hadde vært mer av uanmeldte besøk hadde jeg kanskje ikke tatt det så tungt de gangene det kanskje ikke passer. Men frykten for å bli avvist den ene gangen i skuddåret jeg prøver å mote meg opp til et uanmeldt besøk, gjør at jeg nok står over da og.
      Så da fortsetter jeg heller å kjenne på ensomheten, enn å utfordre frykten for å bli avvist…

    16. Jeg elsker uanmeldt besøk. Da slipper du stresset med å rydde før besøket. Å da forventer de ikke så mye oppvartning, en kaffi kopp er nokk. Å blir de sittene lenge (slik ofte de gjør her vi kommer fra) så klarer vi alltid og mikse sammen en middag slik at det blir nokk til alle. Spisebordet vårt har vi alltid alle klaffene i slik at vi har plass til 1-5 ekstra gjester. (Vi er 5 stk selv). Alltid en åpen dør til både store og små. 😀

    17. Jeg elsker uanmeldt besøk. Da slipper du stresset med å rydde før besøket. Å da forventer de ikke så mye oppvartning, en kaffi kopp er nokk. Å blir de sittene lenge (slik ofte de gjør her vi kommer fra) så klarer vi alltid og mikse sammen en middag slik at det blir nokk til alle. Spisebordet vårt har vi alltid alle klaffene i slik at vi har plass til 1-5 ekstra gjester. (Vi er 5 stk selv). Alltid en åpen dør til både store og små. 😀

    18. Er enig i mye du skriver- og kjenner meg igjen! Men det skal sies at jeg husker kanskje best de (få) besøkene som har vært uanmeldt, fordi de kanskje blir vel så koselige- sikkert mye fordi jeg ikke har stresset meg ihjel i forkant med ryddig og vasking 😅 Det kan liksom ikke forventes noe mer enn kaffe eller annen drikke da, alt annet blir en bonus, og litt rot må de nesten også tåle når de kommer uanmeldt. Jeg vet jeg har veldig godt av å øve litt på det, så kunne kanskje ønske meg mer av det 😊 de planlagte besøkene trenger jeg også da, for da får jeg tatt et skippertak i huset ☺️😅🙈

    19. Jeg synes vi har godt av å komme oss ut av komfortsonen og vise litt bak fasaden. Besøket knipser vel ikke bilder og avslører rotet på Instagram..
      Sosialisering er viktig og kaffibesøk enten hjemme eller hos andre er en viktig arena for å komme under huden på hverandre. Ikke bare “vi burde finne på noe snart”..

    20. Det har en tendens til å komme uanmeldt besøk når huset er bomba-har jobbet nattevakt eller skal på natt/kveldsvakt.. de gangen det er strøkent og en er opplagt kommer det ikke noen😂😂
      Ellers fint med et forvarsel pga turnusjobbing😊

    21. I går lå en seng ute for salg på selges/kjøpes-side, på fb. Jeg fikk budet og skulle hente med en gang.Familien som solgte senga var i flyttekaos, og far beklaget rotet. Jeg sa som jeg tror at ryddige hjem som oftest er på sosiale media. Vi ble fort enige 😁

    22. Vi bor på gård på landsbygda og her er det helt normalt at det kommer besøk uten forvarsel, nesten daglig. Noen ringer ikke på en gang og jeg synes det er kjempekoselig. Tviholder på dette, da jeg tror de fleste kunne trenge å ta en kopp kaffe og legge alt til side en time eller to .

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg