Panikk i lunsjen

Mitt nye liv med ordentlig jobb ruller og går, men en ting som har tatt meg litt på senga, er at årene åpenbart har gått siden jeg hadde kollegaer sist.

Jeg har jo skrevet før at jeg føler min mentale alder stoppet på 27, og at årene etter fylte 30 har sklidd mer eller mindre over i hverandre.

Jeg må tenke meg om hver gang noen spør hvor gammel jeg er, for i mitt hode kan det nemlig være alt mellom 27 og 35 – ikke 38 som jeg faktisk er.

Da jeg var student, og i de forrige to jobbene jeg hadde – var jeg en av de yngste. Jeg trenger vel derfor ikke forklare hvor stort sjokket var i lunsjpausen denne uka, da vi fant ut at blant oss 8 som satt rundt bordet, er jeg nestemann til å gå av med pensjon etter vår mannlige tannlege.

Jeg er nestemann på pensjonist-lista! 😱

 

Faktisk fikk jeg så sjokk at de andre lo seg nesten under lunsj-bordet. Hva i all verden har hendt på veien? Hva skjedde med å være en av de yngste på jobb? Har jeg nå inntatt det øvre sjiktet av alder hos ansatte?

Men det stopper ikke der…

Den siste uka har det nemlig vært en student i praksis hos oss på klinikken, ei herlig jente som studerer til å bli tannhelsesekretær.

Det er ekstra koselig når vi er flere på jobb, for da kan vi hjelpe hverandre med å desinfisere behandlings-rommene mellom hver pasient – og da får vi også mulighet til å prate litt mens vi jobber.

Studenten og jeg snakket om familie og søsken, før jeg spurte henne når hun var født.

Svaret var 2002, hvilket vil si at hun sannsynligvis ikke engang var påtenkt da jeg var RUSS i 2001… 🙉

Jeg kjente jeg ble litt varm i toppen, men det skulle bli enda verre.

– “Du da?“, sa den blide studenten, “Hvilket år er du født?

– “Ehh, 1982 “, svarte jeg.

– “Åh! Er du 82-modell? “, kvitret studenten ivrig, “Det er moren min og!

 

/ Heldigvis har jeg fortsatt helsa 😂 👍🏼

15 kommentarer
    1. Hehe, jeg har også møtt unge mennesker i jobbsammenheng som er født i 2001, og jeg bare “da var jeg russ” 🙈

      Hun med mor født i 82 har en veldig ung mor da 😉.

      Hilsen 82-modell

      1. Jeg klarer ikke forstå at vi kan jobbe med folk som er født på 2000-tallet, det er jo ikke lenge siden i det hele tatt 🙈
        Den søte studenten fulgte faktisk opp med “Mamma fikk meg veldig tidlig altså!” 😂 👍🏼

    2. Mitt sånt grusomme hvor-gammel-er-jeg-øyeblikk var med to venninner i 2014. Vi så på Sister Act 2 og koste oss verre med all mimringen og sang og skråla. På banneret som henger oppe i kor-konkurransefinalen står det All State Music Competition 1993.. Og jeg tenkte “Åh, ja det er jo 11 år siden…” og kommenterte det til venninnene, som var helt enige, til det med et brak gikk opp for oss alle tre at neida, det var TJUEÉN ÅR SIDEN!!! Og så døde vi litt på flekken, alle tre… Hilsen ’82-modell… >•<

    3. Jeg oppdaget ved en tilfeldighet at jeg hadde sittet barnevakt for den nye kollegaen. Som nå var voksen, ferdigutdannet, gift og hadde flere barn. Jaddasåneidaså. Kjempestas for henne. Og for kollegaene rundt lunsjbordet som fikk se ansiktsuttrykket mitt da det gikk opp for meg 😂

    4. Selv om eg er født i 1970(!!!) er min mentale alder 25, det har den forresten vært i alle år….Så ja, eg er jo da yngre enn deg 🙂

      Vibbedille 🙂

    5. Bare vent til du nærmer deg 59 som meg, og du plutselig synes alle politikere, leger m.flere er så veldig unge 😳😂

      Husker godt da min oldemor syntes det samme 🙈😁

      Ikke minst når eldste barnebarn har fylt 16 år, og jeg husker min egen 16 årstid som det var i går 😍

      Sånn er visst dette livet. Nyt hver dag! 😊❤

    6. Jeg satt og spekulerte på hvor mye jeg hadde igjen av studielånet her en dag…logga meg på Lånekassen sine nettsider og oppdaget til min store glede at jeg hadde jo bare seks år igjen av disse nedbetalingene…tanken som kom da var «og jeg som hele tiden har trodd at jeg måtte drive å betale på de greiene til jeg blir 45 liksom!!» Realitycheck: om seks år er jeg 43…så ja, stemte vel ganske greit da 😂🤦🏼‍♀️

    7. Kjenner meg igjen i at tiden har gått fort. Jeg er født i 84 og det er 3,5 år til jeg blir 40. Snart 40 og en middelaldrende kvinne. Jeg ble ferdig utdannet da jeg var 25 og det føles som ca. 8-10 år siden. Fikk barn da jeg var 28 og 31 og de er nå 8 og snart 6 år. Jeg ble skilt da, så nå går jeg inn i slutten av 30-årene som singel. Jeg føler meg som da jeg var rundt 25-27 år. Ser ikke noe aldring i kroppen bortsett fra noen få grå hår og at ansiktet ser noe mer modent ut. Tror det blir litt kjipt å bli 40, men eenda verre å bli 50 😅

    8. Jeg startet coronatida med å undre meg hvorfor NRK intervjuet russepresidenter over alt… Det var kommumeoverlegene…altså😄🤷🏼‍♀️🙈
      Hilsen 84-modell

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg