På lørdag hadde påskeharen i kjent påskeaften-stil, fylt to påskeegg med godsaker, før de var blitt gjemt på et topphemmelig sted. En aldri så liten bilde-rebus lå klar, og første ledetråd lå under en tallerken på frokostbordet.

To ivrige barnefjes spant rundt på parketten mens de lette frem den ene nye ledetråden etter den andre. Gleden var komplett da to påskeegg til slutt ble fisket fram fra bagasjerommet i bilen – etterfulgt av et sterkt ønske om ny påskerebus både 1. og 2. påskedag.

Og siden det tross alt bare er påske én gang i året, har to foreldre med middels tegneferdigheter brukt de siste tre kveldene på å klekke ut tre forskjellige påskerebuser – hvorav den siste fant sted etter frokost i dag morges.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Og det var altså på årets siste påskerebus det skulle gå galt. Skikkelig galt.

For denne tegningen av skålen med bananer som vi har stående på kjøkkenbenken, skapte litt forvirring. Begge de to ivrige rebus-løserne mente det åpenbart så ut som en søppelbøtte, og satte kursen mot skapdøren under kjøkkenvasken.

Verken Peter eller jeg hintet selvsagt om at de kanskje var på feil spor, vi satt bare og nippet til hver vår kaffekopp mens vi blunket fornøyde til hverandre: Påskerebus var vi sabla gode på!

– “Der!”, ropte plutselig eldstemann, “Jeg ser den gule lappen nedi søpla der!” – før han fisket en gul ledetråd opp fra søppelbøtta.

Jeg kikket på Peter som stirret undrende tilbake.. Den gule ledetråden skulle jo ikke ligge i søpla? Rebusen viste skåla med bananer, hadde en av oss lagt lappen feil..?

Men akkurat i det jeg fikk øye på det sjokkerte fjeset til eldstemann, som først stirret på den gule lappen han holdt i hånda, og så opp på meg, før han senket det sjokkerte blikket ned på den gule lappen igjen – gikk det opp for meg hva som hadde skjedd.

For i går kveld, mens to overtrøtte foreldre satt foran TV’en for å tegne de siste rebus-bildene, bestemte Peter seg for å tegne en rebus som definitivt ikke var myntet på barn. En tegning av et gammelt ordtak som en kamerat av Peter hadde ytret på en fest en gang..

Og denne lappen stod altså vår sønn med i hånda, og trodde var en del av dagens rebus..

H e r r e g u d! Peter hadde selvfølgelig bare brettet sammen lappen på midten og slengt den i søpla!

Og nå sto barna der som to store spørsmålstegn mens de nistirret på tegningen.

– “Hva ER det der for no?”, utbrøt den ene og pekte på stolen til venstre på tegningen.

Jeg kommer aldri, aldri til å glemme synet av Peters sjokkerte ansikt som skiftet farge i turbofart. Og jeg kan ikke huske sist jeg fikk en sånn latterkrampe 😂

/ Heldigvis ett år til neste påskerebus 🐣