Rebecca ❤️

Tenk at ei jente jeg ikke kjenner skulle endre livet mitt.

 

Dette innlegget har jeg tenkt på å skrive i flere måneder. Det har ligget i bakhodet mitt helt siden i fjor, da jeg ble tipset av en venninne som fulgte denne jenta på Snapchat.

Jeg søkte henne opp, og jeg ble så grepet. Av en person jeg ikke visste hvem var – med en vanvittig utstråling, smittende humør, ståpåvilje av en annen verden, kraftfull og vakker.

Og syk. Alvorlig syk.

Rebecca.

(Begge bildene er fra Rebeccas facebook-gruppe)

 

Før jeg fikk barn, var jeg ganske uredd. Jeg bekymret meg ikke for å fly, for å kjøre bil, for å bli syk – eller for å dø. Men dette endret seg med en gang jeg ble mor. Det var som om en bryter ble skrudd på da det gikk opp for meg at alle potensielle trusler nå plutselig kunne få store konsekvenser.

Hver gang jeg tar celleprøve, er jeg livredd. Hver gang jeg undersøker brystene for kuler, er jeg livredd. Og kanskje derfor treffer Rebecca meg med full kraft.

Den nydelige jenta og anestesisykepleieren som fikk påvist en sjelden og aggressiv brystkreft-type for 4 år siden. Som gjennomgikk 8 cellegiftkurer og 23 runder med strålebehandling før hun ble erklært frisk.

Så startet den tunge veien med å finne krefter og energi igjen, og etter 1,5 år så det endelig lyst ut. Så smeller kreften tilbake. Da hadde den rukket å spre seg til brystvegg, brystbein, ribbein, lymfeknuter og lunger.

Legene sier hun ikke kan bli frisk. Rebecca mener de tar feil.

Og hele denne reisen deler Rebecca med følgerne sine på Snapchat. Med en visjon om å bruke egne erfaringer til å hjelpe og inspirere andre – helt ufiltrert; oppturer og nedturer.

Og gang på gang blir jeg slått i bakken av hele hennes vesen, måten hun formulerer seg på – så klok, så syk, så takknemlig.

Hun har blitt den ukjente venninnen jeg føler for å støtte, og hver eneste kveld sjekker jeg om hun har lagt ut en oppdatering. Jeg smiler og ler med i oppturene, og jeg gråter og hulker med i nedturene.

For det er dette.. Hun kunne vært meg. Hun kunne vært oss alle.

Rebecca vet det ikke selv, men hun har satt hele livet mitt i perspektiv. Hele reisen hennes minner meg hver eneste dag på at man ikke vet hva morgendagen bringer – og at man ikke skal ta ting for gitt.

Det kunne vært meg som hadde funnet en kul i brystet, det kunne vært meg som kjempet for livet, det kunne vært meg som ville gjort hva som helst for å få fortsette å være mamma til to fantastiske små, og kona til en nydelig mann.

Jeg er ikke religiøs, men jeg tror på å rette fokuset mot ting. Og akkurat nå tenker jeg at Rebecca trenger en strøm av gode intensjoner, gode energier, og gode krefter på veien mot å bli frisk.

Søk opp “rebeccavaagene” på Snapchat – eller følg Facebook-gruppen hennes her: Rebecca skal bli kreftfri.

Jeg håper hun vet at vi er mange som heier på henne ❤️

/ Tusen takk, Rebecca – du er helt, helt unik ⭐️

4 kommentarer
    1. Jeg er så enig i alt du skriver. Kjenner henne ikke jeg heller, men herlighet for en fantastisk dame❤️ Vi er mange som ler når du ler, og mange som gråter når dagene er tunge Rebecca❤️

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg