For veldig mange år siden lærte jeg meg å hekle – og før jeg fikk barn, var jeg en racer på å lage tova tøfler. Disse ble ganske så ettertraktet faktisk, for de holdt overraskende godt på varmen og satt godt på foten.

Og i helgen, etter mange års opphold, fant lillesnupp og jeg plutselig ut at vi skulle lage tøfler! Og ikke hvilke som helst tøfler heller – men regnbue-tøfler 🌈

Den hjemmesnekrede oppskriften jeg brukte har jeg jo mistet for lengst, men kunne jeg klare å fiske fram sånn cirka hvordan jeg gjorde det, fra hukommelsen..?

Litt knoting i starten, så var jeg i gang:

Det fine med hekling er at det går fort, særlig med tykt garn og tykk heklenål – så lillesnuppa rakk til sin store glede knapt å snu seg før hun måtte velge neste farge.

Jeg målte tøffelen på foten hennes underveis og fant ut hvor lange jeg måtte lage dem for å ha nok å gå på på størrelsen, siden de jo krymper ganske greit når de til slutt skal toves i vaskemaskinen.

Underveis i prosessen rakk jeg å tenke: “Yey, nå må jeg spre hekle-glede til folket, hvis jeg bare får knotet ned en oppskrift skal jeg lære alle hvordan man lett kan lage de søteste venninne-gaver”, men det var helt til…

… de kom ut av vaskemaskinen. Pitte-PITTE-små!!

Og jeg som trodde jeg fortsatt hadde stålkontrollen fra starten av 2000-tallet intakt. Enten har jeg fått kraftigere vaskemaskin siden jeg lagde tøfler sist, eller så hadde jeg fullstendig glemt sånn cirka hvor mye ull krymper under toving.

De søte regnbue-tøflene var i alle fall altfor trange til den lille frøkna – og jeg innser at den selvutnevnte hekle-eksperten må finjustere oppskriften sin betraktelig før det blir “hekling til folket” 😆🙈

/ God ny uke – med eller uten tøfluser på bena ❤️