Etter at jeg ble mamma, har jeg fått teflon-hue. Først trodde jeg det var ammetåka som bare ikke slapp taket – men etter hvert har jeg forstått at hukommelsen min aldri kommer til å bli den samme igjen.
Og det er helt greit det altså, nå som jeg har blitt vant til det, har jeg innsett at det som kreves er litt mer planlegging, litt flere huskelapper, og litt flere ganger man må be om tilgivelse for å ha glemt ting.
Og kanskje er det teflon-huet mitt som gjør at jeg virkelig setter pris på minner-funksjonen på Facebook – for å bli minnet på hva man postet på Facebook for ti år siden, selv om det både er moro og ekstremt flaut på samme tid.
Men plutselig dukker det opp minner fra veldig store hendelser fra noen år tilbake. Ting man i en travel hverdag helt har glemt å tenke på. Ting som dette:
Tenk at jeg ble fridd til, på forsiden av en avis! Høygravid og rett før jul for åtte år siden! Det føles helt uvirkelig å tenke tilbake på.
Lite visste jeg da, at det skulle ta seks år før vi endelig fikk giftet oss, at vi skulle bosette oss i Larvik, at vi skulle drive hver vår blogg, få to barn, stasjonsvogn, gjeld, og trampoline i hagen.
At vi skulle føle oss så heldige fordi vi har lært oss å verdsette de helt vanlige hverdagene. At Mannen med stor M virkelig er Mannen med stor M, så mange år etter.
Tusen takk Facebook – for en koselig påminnelse tett oppunder jul. Avis-forsiden gir meg fortsatt sommerfugler i magen! 😍
/ Les om frieriet her: Julefrokosten ⭐️