Tårer, turbulens, og fantastiske Barcelona

Jeg vet ikke om det var mammahjertet som gjorde det, for jeg hadde jo gledet meg til denne turen i et helt år – men på vei til Gardermoen silte tårene i strie strømmer.

Ikke bare er jeg livredd for å fly, jeg var plutselig redd for ikke å komme hjem igjen! Mon tro hvor disse tankene har kommet fra? Er det instinkter som kicker inn når man får barn, eller er det simpelthen et resultat av at man er altfor sjeldent på reisefot?

Det hjalp jo selvsagt ikke at avreise denne gangen var 03.30 natt til torsdag, det er en kjent sak at man blir rimelig frynsete av for lite søvn. Tanken på en storby ble plutselig så.. Overveldende.

Frynsete var jeg også 10.000 fot over bakken, der jeg satt og undret meg over alle dem som trives med å jobbe ombord i et fly, for maken til turbulens har jeg aldri opplevd. Konstant risting fra start til slutt, jeg tviholdt blikket mitt på flyvertinnene underveis, og konkluderte med at de sannsynligvis ikke ville smilt hjertelig dersom flyet var i ferd med å styrte.

“Heldigvis” fikk jeg noe annet å tenke på underveis 🙈😂

Men da vi endelig fikk plantet bena på bakken i Barcelona, og omsider fant det riktige toget som skulle ta oss til den lille byen Girona, begynte hvilepulsen å presse på.

Ferien var i gang 😊

Torsdag kveld var jo i utgangspunktet hele formålet med reisen, å spise på “El Celler de Can Roca” – en av verdens beste restauranter. Vi hadde skyhøye forventninger – og for en kveld det ble!

En magisk opplevelse som (i alle fall vi) bare får oppleve en gang i livet 🌟 (For spesielt interesserte: Det viste seg at kleskoden “smart casual” betydde “gå i det du vil”. Svigerinna og jeg kjørte kjole og pensko, men i lokalet var det alt fra stivpyntede amerikanere til flanellskjorte og shorts 😉)

Du som har sett Chef’s Table-episoden “Jordi Roca” vil forstå 😍 (Trip to Havana)

Resten av ferien var relativt planløs, og det passet oss perfekt. Med til sammen fem barn hjemme i Norge, var det helt magisk å kunne ta alt på sparket og traske gatelangs mens vi oppdaget nye ting.

Å sette seg på en fortauskafé i sola og nyte nyskåret skinke, oliven og noe iskaldt i glassene, var rett og slett ubeskrivelig avslappende. Stikke innom en fristende isbar på veien, la seg overvelde av de vanvittig flotte bygningene på alle kanter.

Happy campers!

Lørdag formiddag hadde vi booket billetter til Sagrada Familia, med audio-guide på øret. Jeg ante ikke hva jeg kunne forvente, annet enn at bygget var stort, at Antoni Gaudí var hjernen bak det hele, og at det ikke var ferdigstilt enda.

Og her skal jeg komme med en liten anbefaling: Det å ikke vite stort om ting på forhånd, gjør muligheten for å bli totalt slått i bakken mye mer sannsynlig!

Både stående på utsiden, og ikke minst da vi skrittet inn i det gigantiske bygget – vi mistet nesten pusten, alle mann. Fy flate!

Med audio-guide på øra, ser det ut som om alle går og skravler i telefonen 😆

Det anbefales på det sterkeste å ha guide på øra, som man kan følge i sitt eget tempo. Mitt reisefølge hadde i tillegg tatt hensyn til mine midt-på-treet engelsk-kunnskaper, og booket audio på svensk. Tack så hemskt mycket!

Og det som var storslagent på utsiden, viste seg å være helt ubeskrivelig flott på innsiden – WOW!

Foto: Svigerinne Hanne ❤️

Etter Sagrada bar det rett til et “Escape Room” der vi jobbet fletta av oss i en time for å løse alle koder og oppgaver for å komme oss ut igjen. Utrolig moro!

Her hadde reisefølget også tatt hensyn til meg, og latt være å booke et horror-rom, som de egentlig hadde mest lyst til 😂 (Begynner jo å gå opp for meg hvem som var party pooper’en her)

Resten av tiden i Barcelona brukte vi på å traske rundt, vi var blant annet i gamlebyen, inne i Santa Maria Del Mar (gleder meg enda mer til å lese resten av “Havets Katedral” nå!), Parc Güell, Casa Milà og diverse annet vi bare ramlet over på vår vei.

Og selv om det var fint å få med seg de store tingene, tror jeg kanskje det er alle disse tilfeldighetene vi kommer til å huske best.

Som da vi var på leting etter et bra lunsj-sted, og magefølelsen til svigerinne Hanne tok oss inn på et skikkelig lokalt spisested der vi sannsynligvis var de første turistene noensinne – og ble servert tradisjonelle retter sammen med spanjoler med en snittalder på 84 år. Maten var knallgod, og den katalanske atmosfæren var til å ta og føle på.

Eller da vi surret oss inn i feil bakgater og plutselig ble tilbudt kaffe og ulovlige stoffer om hverandre, og fitbiten på armen min viste en puls på 120 fordi jeg var overbevist om at vi kom til å bli ranet og drept – men vi fortsatte å gå, og plutselig var vi ute blant folk og turister igjen, og jeg følte vi hadde fått livene våre i gave.

Eller da det gikk opp et lys for oss og vi fant ut at det jo er mye bedre å bestille hver vår hovedrett som vi plasserer midt på bordet, sånn at vi kunne lage vår egen lille tapas-variant og kaste terning over de samme rettene – og ikke minst den samme desserten 😍

Eplekaka var best 😉

Eller da vi klatret til topps på en gammel borg i Girona og jeg ble sittende å tenke på hvor bra det er å se litt av verden. Komme seg litt bort hjemmefra, selv om det betyr at man må trosse frykten for lommetjuver og fly som skal krasje og hunder som kanskje har rabies og altfor store byer for ei jente på 159 centimeter som er født uten stedsans og lett kan gå seg vill.

Alt gikk jo bra. Og vi hadde det helt topp 😊

/ Barcelona ☀️

5 kommentarer
    1. Åh, du må nyte resten av lesinga av Havets Katedral (slår fortsatt ikke Ken Follett, men er nesten på høyde med den 😉 )! Anbefaler også å sjekke ut Netflix-serien som er basert på boka når den er ferdiglest – den er skikkelig bra

    2. Åå så moro! Barcelona tror jeg er aller best, uten for store forventninger i forkant! Da blir man jo bare slått helt i nakken, sånn var det for oss og. Vi klarte også plutselig å forville oss inn i ett tvilsomt strøk. Grøss, da var pulsen rimelig høy. Høye menn som gikk skremmende fort bak oss, og plutselig en halvnaken, toppløs dame i rullestol som bråka masse! Plutselig var vi ute blant resten av folka igjen… Puh… Men alt i alt, flott ferie 😊

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg