Det er 10 dager siden, og jeg lurer fortsatt på når vi skal innse at du ikke er her lenger.
At du ikke ligger i kurven din akkurat nå og små-snorker søtt, at du ikke bare straks skal våkne og komme tassende på myke poter og med logrende hale.
Forrige fredag måtte vi ta farvel – og plutselig stod vi midt oppi dette jeg har gruet meg til så lenge. Å miste den firbente tassen vår som har vært et familiemedlem i så mange år.
Ungene kjenner ikke til et liv uten hund, og jeg kan heller ikke huske hvordan det var å ikke være hundeeier.
Stillheten i huset er uutholdelig, og jeg har plutselig innsett at jeg ikke har hentet posten alene på mange, mange år ❤️
Håper du jakter såpebobler der du er nå, Teo – og at halen din logrer ustanselig som den har gjort for oss i 14 år ❤️
/ Verdens beste Teo ☀️
❤️❤️❤️
Kondolerer ❤❤
❤❤❤😢
Kondolerer til dere 💔Opplevde det samme på torsdag. En hund som har vert i fam i 13 år.. Det er ufattelig trist når det skjer. Blir et stort savn 😪
Det er så vondt og rart 💔 Kondolerer ❤
Alltid vondt å miste en firbeint venn. I dag (13.9) er det akkurat tre år siden vi mistet tollerblandingen vår, Ronja (vår 4. hund). Savnet har vært stort <3 Men du har jammen meg vært heldig og fått ha Teo lenge, lenge <3 14 år er en anselig alder for en hund. Vi hadde EN til hun passerte 14, Ronja ble bare nesten 11.
❤️
♥️♥️ 🐾 ♥️♥️
Kondolerer. Å miste en hund er som å miste et menneske… ufattelig trist. 14 år var lenge. Du har vært heldig som har fått ha en så søt hund så lenge. Ta vare på minnene!
❤️❤️❤️
❤️
🐶❤️
Så trist♥️♥️♥️ jeg har to hunder i samme rase som deg. De er 11 og 14 år og jeg gruer meg masse til den dagen. 🌈🐶
❤
😢 Jeg stryker over din gylne pels,
men halen din slår ikke mer.
Øynene dine er lukket igjen
over øyne som ikke ser.
Ditt gylne hjerte har sluttet å slå-
aldri mer løpe, hoppe, gå.
Alt er slutt…., det er over nå.
Jeg legger hodet mitt ned mot ditt,
og tårene drypper som blod.
Aldri mer skal det bli som før-
aldri mer “oss to”.
Som isende kulde inni meg
kjenner jeg noe dør med deg.
Jeg må reise meg, sier de,-jeg går mot en dør.
Der ute går livet videre som før.
Jeg snur meg – du ligger så livløs og stille.
Du kan ikke komme, selvom du ville.
Skriket vil ut, men jeg lukker min munn.
Hvem var det som sa “BARE EN HUND”…..
Jeg mistet min første hund/mannen i mitt liv for snart 4 år siden, tårene triller og hjertet brister over tapet den dag i dag ❤️ Ta vare på alle de gode minnene 🌈🐾
❤️❤️❤️
Varme klemmer, vet så godt hvor vondt og tomt det er… ❤️💔
Så uendelig trist. Den firbente på bløte poter er et fullverdig familiemedlem, og sorgen deretter. Gjem de gode minnene i visshet om at Teo levde et godt og lykkelig hundeliv hos dere❤️
Å kjære alle dere,jeg føler virkelig med dere. Jeg måtte ta farvel med min elskede Bobby for snart ett år siden. Den verste dagen i mitt liv. Savnet er ubeskrivelig og føler at sårene aldri vil gro😪. Husker jo Teo og Bobby som hilste og snuste ,glade og nysgjerrige på hverandre når de møttes på tur. Sender mange tanker og håper at dagene blir enklere etterhvert for dere alle sammen.❤💙🐕
Nei og nei, det visste jeg ikke, Elisabeth! Bobby ❤️😥 Vet altfor godt hvordan du har det, god klem til deg!
Kondolerer 💔
Vi måtte avlive vår tibetanske spaniel etter nesten 14 år for tre år siden, det føles fortsatt som ett sår som ikke har grodd.
Hørt tilfeldig ett innlegg på radio sol forklarte det veldig bra, håper det kan være litt trøstende for dere også.
Intensiteten i sorgen når vi mister kjæledyrene våre kan komme overraskende på selv de mest dyrekjære av oss. Kanskje oppleves sorgen som sterkere enn da man mistet ett menneske som sto oss nær?
Grunnen er enkel; dyra våre er med oss hele tiden, de er der når vi våkner, de er der når vi kommer hjem. De ser oss på våre mørkeste dager og på vårt beste. De er alltid glad for å se oss, og forholdet vi har til dem er relativt ukomplisert da vi ikke har noe oppgjort med dem. De er der alltid for oss, og plutselig er det helt stille 💔 Det er nesten som om man mister en bit av seg selv 💔
Jeg syntes hvertfall det var en fin måte å forklare sorgen over dyrene våre på. 💓
Det er så innmari vondt😢
Disse som kryper langt inn i hjertet vårt❤️
Ingen som ikke har hatt et pelskledd familiemedlem forstår at det er sorg på ordentlig tror jeg😢
Vi har en Golden Retriever på 5 år som for tre måneder siden fikk diagnosen beinkreft og antatt levetid 2 – 4 måneder😱
Han er her fortsatt, han er en lykkelig og livsglad fyr, men vi er fullstendig klar over hvor det bærer, men ikke når😱
En surrealistisk og brutal situasjon å være i.
Ventesorg kalles det, og forberedt blir vi aldri💙 Han heter forresten Teodor