Jeg hadde gitt opp. Peter hadde gitt opp. Resten av familien hadde gitt opp – og vips, glemt var hver eneste vannkopp som inntok huset for et par uker siden.
Men så, 16 og 1/2 dag etter utbruddet høs førstemann, kunne vi skimte den første røde prikken hos andremann.
What? Er det..? Bare en rød prikk eller en vannkopp?! Få se på ryggen. Oisann! Ny runde..
Selv om jeg er glad for at vi fikk full pott i samme epidemi, er det jo aldri ålreit med syke barn. Men vi trøster oss med at vi akkurat rekker det før jul, og at begge barna fikk det såpass “skikkelig” at de veldig sannsynlig slipper å bli smittet på nytt som voksne.
Så i dag har vi bakt noen få pepperkaker. Og innimellom all julemusikken, har vi åpnet døra når det har banket på.
For nå begynner ting og tang til vaskerom-badet vårt å dukke opp som perler på ei baderomssnor! Og jeg kjenner det kiler i magen bare av tanken.
Men det skal sies at jeg ikke helt skjønner logistikk-systemet hos baderomsleverandører, for selv om vi har bestilt det meste på ett sted, er det ingenting som har blitt levert samtidig! Hvordan er det mulig?
I går var det tre (!) lastebiler innom med tre forskjellige ting, den ene prøvde til og med å levere en splitter ny vaskemaskin. Vi hadde ikke bestilt noen vaskemaskin, så etter et par minutter med fram og tilbake, fisket de fram et speil isteden. Det hadde vi i alle fall bestilt, så det ordna seg jo til slutt.
Og før hanen feis i dag tidlig stod det en ny, svær lastebil på utsiden som hadde med en bitteliten pakke til oss. På kvitteringen stod det 3 kolli, så vi stusset litt på at mannen bare hadde med 1.
Den ene kollien skulle i tillegg veie 51 kilo! Hvor hadde det blitt av den? Nei, den var visst borte. Eller, det vil si, de fant den ikke på lageret da de skulle laste bilen i morges. Så neida, så sånn var det.
Etter litt grubling fant Peter og jeg ut at det må være varmtvannstanken vår som er på avveie, og den skal i alle fall være stor nok til at den bør dukke opp igjen på lageret. Men jeg er spent på når.
Dagen toppet seg i ettermiddag, da det banket på døra, og der stod vår gode og snille postmann gjennom mange år, med en do under armen. Hvordan doen hadde blitt sendt med postmannen vet jeg ikke, men for alt jeg vet, kan den jo ha vært innom lageret på veien シ
